Sakene som kan skape splid etter valget: – De er på ulike planeter

Det er mye partiene må bli enige om før en ny regjering kommer på plass.

Verdispørsmål og spørsmål knyttet til klima og miljø er noe av det som skape utfordringer på borgerlig side ved en eventuell valgseier, mener valgforskere.
Publisert Sist oppdatert

Uansett hvem som går seirende ut av valget mandag 9. september, er én ting klart – det blir ikke lett å stable en regjering på beina.

På både rødgrønn og borgerlig side er det spørsmål som kan stikke kjepper i hjulene for et potensielt regjeringssamarbeid.

Hvorfor er det viktig å komme over sperregrensen?

I Norge er sperregrensen fire prosent ved stortingsvalg. Det betyr at et parti må få minst fire prosent av stemmene på landsbasis for å være med i fordelingen av utjevningsmandater. 

Utjevningsmandatene er ekstra plasser på Stortinget som skal bidra til en mer rettferdig fordeling av representanter basert på partienes nasjonale oppslutning.

Partiene som kommer over grensen får utjevningsmandater i tillegg til de direkte distriktsmandatene de vinner. 

Flere mandater betyr større gjennomslag i komiteer, forhandlinger og maktbalanse. 

Om et parti kommer over sperregrensen eller ikke, kan avgjøre hvilken blokk som vinner stortingsvalget 8. september. I år er det spesielt knyttet spenning til om MDG, KrF og Venstre kommer seg over sperregrensen. 

– På høyresida er det konflikter knyttet til miljø- og verdispørsmål. Her står spesielt Venstre ganske langt fra sine potensielle regjeringspartnere, sier Troy Saghaug Broderstad til ABC Nyheter.

Han er førsteamanuensis i sammenliknende politikk ved Universitetet i Tromsø.

– KrF har markert seg i verdispørsmål knyttet til for eksempel Pride. Her står Venstre og delvis Høyre ganske langt fra dem, mens Frp nok har mer overlappende interesser, fortsetter førsteamanuensisen.

– På den andre siden har Venstre og KrF ganske liberale holdninger til innvandrings- og bistandspolitikk, mens Frp har en mye strengere linje, påpeker Broderstad.

– Det blir tøft å forene Venstre og Frp

Statsviter Svein Erik Tuastad mener det er særlig ett område det ligger sprengkraft i på borgerlig side.

– Venstre og Frp er på ulike planeter når det gjelder klima og miljø. Det blir tøft å forene dem, sier valgforskeren til ABC Nyheter.

– Mest kinkig på venstresiden er EU-direktiver og olje, men her kan vi se for oss slalåmkjøring for Jonas Gahr Støre, at de søker flertall med Høyre, sier Tuastad.

I et intervju med Nationen i midten av august åpnet statsminister Støre for nettopp mer samarbeid med høyresiden i Stortinget, blant annet i den økonomiske politikken.

Overfor NTB kalte SV-leder Kjersti Bergstø uttalelsene for urovekkende signaler.

– Det er vanskelig å lese dette som annet enn at han er klar for et utstrakt samarbeid med høyresiden på Stortinget, eller kjøre slalåm mellom borgerlig og rødgrønn side. Det er det siste landet trenger, sa Bergstø.

– Det er en vesensforskjell

På borgerlig side er det i stor grad enighet i økonomiske spørsmål, sier Broderstad.

– Men det er en vesensforskjell mellom Frp og Høyre spesielt når det kommer til formuesskatten, hvor Frp vil fjerne den helt, mens H gjerne bare vil fjerne den på arbeidende kapital, sier Broderstad.

Førsteamauensisen mener også at det kan bli vanskelig for Venstre og KrF å svelge Listhaug som statsminister, og tror partiene vil foretrekke en Høyre-ledet regjering.

KrF-leder Dag Inge Ulstein har imidlertid åpnet døren for Listhaug som statsminister.

– Vi kommer til å støtte og sikre og gjøre det vi kan for at det blir en borgerlig regjering, har Ulstein sagt til TV 2.

Uttalelsen ble møtt med kritikk av KrF-kommunepolitiker Lars Ramsli Søyland.

– Det er arrogant, og på grensen til frekt å kalle seg et sentrumsparti om KrF ender med å støtte den mørkeste mørkeblå regjeringen landet har sett i moderne historie, sa Søyland til TV 2.