Så mye får de i etterlønn på Stortinget

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

30. september er siste dag på jobben for mange folkevalgte. Profilerte politikere som Tina Bru, Audun Lysbakken, Emilie Enger Mehl, Sandra Borch og Sveinung Rotevatn forlater alle Stortinget, enten ved å ikke ha stilt til valg, eller ved å ha blitt stemt ut i årets stortingsvalg.

Stortingsrepresentanter som trer ut av vervet, kan søke om fratredelsesytelse og etterlønn. Fratredelsesytelsen gir avgående stortingspolitikere en inntekt i i inntil tre måneder etter de forlater Stortinget ved behov. Ytelsen tilsvarer den faste månedlige lønnen. I år er månedslønnen til stortingspolitikere 101.248 kroner. 

Ifølge Stortingets administrasjon kan fratredelsesytelsen brukes av dem som finner det utfordrende å gå rett ut i en annen jobb, og letter derved overgangen tilbake til et vanlig arbeidsliv.

12 måneder etterlønn

I tillegg kan politikerne søke om etterlønn. Den utbetales i opptil 12 måneder etter opphør av fratredelsesytelsen. Etterlønn utgjør 66 prosent av godtgjørelsen representantene har mottatt. 

Det betyr at avgående stortingspolitikere til sammen kan motta 1,1 millioner kroner etter stortingsperioden deres over, om de ikke kommer seg ut i arbeid. Stortinget krever nemlig at politikerne aktivt må søke arbeid for å motta etterlønn. 

«Etterlønn kan bare gis til mottakere som kan dokumentere at de er aktivt arbeidssøkende eller gjennomfører relevant kompetanseheving. Det gis ikke etterlønn ved etablering eller ny oppstart av egen virksomhet.»

Kritikk

Stortingets etterlønnsordning har tidligere høstet sterk kritikk fra Riksrevisjonen. 

Riksrevisjonens gjennomgang i 2023 viste at hver tredje stortingsrepresentant som sluttet i perioden 2012 til 2021 fikk for mye i etterlønn og fratredelsesgodtgjørelse. 

51 personer fikk for mye i godtgjørelse da de sluttet, mens syv personer fikk utbetalt over 100.000 kroner mer enn de skulle fått. Til sammen fikk disse syv utbetalt 2,3 millioner for mye, skrev Aftenposten.

SV og Rødt har vært forkjempere for at ordningen må avvikles. 

– Stortingsrepresentanter skal ikke ha større ytelser enn de har krav på, og den enkleste måten å sikre dette på er at de folkevalgte så ofte som mulig er underlagt samme regelverk som folk flest, sa Audun Lysbakken til VG i 2023. 

Lysbakken er blant politikerne som nå forlater Stortinget. 

Etterlønn forkortet

I 2023 vedtok stortingspolitikerne at den gjeldende etterlønnsordningen var for god. 

Etter innstilling fra Stortingets presidentskap ble ved vedtatt at etterlønnen skulle reduseres fra tolv til ni måneder. Men ordningen gjelder ikke dagens stortingspolitikere. Det er politikerne som inntar Stortinget 1. oktober ordningen blir gjeldende for. 

Trakk søknad

MDGs Rasmus Hansson (70) hadde fått innvilget fratredelsesytelse, men trakk senere søknaden. I et intervju med nettavisen Altinget ble Hansson spurt om hvorfor han hadde søkt om ytelse og ikke pensjon.

– Rett og slett fordi jeg har fulgt boken. Det foreligger en mulighet til å tenke seg om. Og fratredelsesytelsen måles jo opp mot eventuell pensjon, med fratrekk for den, slik at hva som blir det økonomiske sluttresultatet, er jeg ikke helt sikker på. Men meg bekjent får jeg ikke noe særlig ekstra av den ene eller den andre ordningen, sa Hansson.

En uke senere trakk Hansson søknaden.