Så mange milliardformuer kontrolleres nå fra utlandet
Mer enn hver fjerde familie som er representert på årets liste over Norges 400 rikeste har nå familiemedlemmer som har flagget ut. En rekordhøy andel av de totale verdiene på listen kontrolleres nå helt eller delvis fra utlandet.
Denne artikkelen ble først publisert i Kapital.
Se hele listen over Norges 400 rikeste her
Den norske formuesveksten utenfor landets grenser fortsetter. Hele 1.228 milliarder kroner er summen av formuene til Norges 400 rikeste som nå helt eller delvis kontrolleres fra utlandet, viser beregninger Kapital har gjort basert på årets oversikt.
67 av formuene på 400-listen tilskrives i dag en eier med utenlandsk adresse. Den aller rikeste av disse er John Fredriksen, som er kypriotisk statsborger. Han etterfølges på listen av cruisereder Torstein Hagen og hedgefondforvalter Ole Andreas Halvorsen, bosatt i henholdsvis Sveits og USA.
Tradisjonen tro lar Kapital pengene følge makten og plasserer formuen hos familieoverhodet. Men i tillegg finnes det en rekke eksempler der arvinger med formelt eierskap i familiebedriftene har blitt sendt ut av landet. Her kan nevnes de unge, lovende til blant andre Odd Reitan, Stein Erik Hagen, Lars Wenaas og Ivar Tollefsen.
Inkluderer vi arvingene, ender utflytterantallet på 106. Dette er en økning på fem personer, eller fem prosent, sammenlignet med 2024. Mer enn hver fjerde familieformue kontrolleres med andre ord nå helt eller delvis fra utlandet.
Se tabell over hvilke formuer som helt eller delvis kontrolleres fra utlandet lengre ned i saken.
Basert på denne logikken har andelen av den totale formuen på 400-listen som kontrolleres direkte av utflyttere eller utflyttede arvinger, steget til 51,4 prosent. Det er igjen en liten økning fra i fjor, da andelen var 48,5 prosent. I klartekst vil det si at mer enn halvparten av Norges største formuer helt eller delvis er styrt fra utlandet, med alle de konsekvensene det måtte medføre for norsk næringsliv.
Bra for business
En av fordelene erfarne utflytterne gjerne trekker frem ved sin utreisebeslutning, bortsett fra fravær av formuesskatt og et generelt lavere skattetrykk, er at det rett og slett er enklere å drive virksomhet fra utlandet, med tilgang til et større nettverk, nærhet til markedene osv. Og Kapitals formuesanslag underbygger at det generelt går bra med utflytternes virksomheter.
Formuen til de helt eller delvis utflyttede har steget med snaut 19 prosent fra i fjor, sammenlignet med snaut 11,7 prosent for alle på årets 400-liste. Til sammenligning har den gjengse norske aksjeinvestor, hvis man bruker Hovedindeksen på Oslo Børs som målestokk, gjort 14-15 prosent i samme periode. Mange av de aller rikeste har store verdier i eiendom, hvor verdiutviklingen generelt har vært mye lavere. Det fremstår av den grunn som om nordmennene som har flyttet ut, har hatt signifikant meravkastning i forhold til de som har blitt boende hjemme.
Se hele listen over Norges 400 rikeste her.
I tillegg er det slik at det er de med de største formuene som tenderer til å flytte ut. I gjennomsnitt ligger utflytternes formue på 11,7 milliarder kroner, sammenlignet med cirka seks milliarder kroner for alle på 400-listen. Det virker altså å være slik at de som har mest å tjene på å flytte ut – men presumptivt også har mest å bidra med i samfunnsmessige effekter – er mest tilbøyelige til å flytte ut av landet. Medianformuen til utflytterne teller imidlertid «bare» 3,6 milliarder.
Rike nykommere
Blant årets 39 nykommere på 400-listen har omtrent en fjerdedel enten selv bostedsadresse i utlandet, eller en arving som bor i utlandet. Formuene til de nye navnene på årets liste bosatt i utlandet, utgjør totalt 15,5 milliarder kroner.
Den rikeste utflyttede nykommeren er Bernt Bodal. Den tidligere musikeren og Røkke-partneren flyttet allerede for flere tiår siden til USA og forfulgte den amerikanske drømmen – med eksepsjonell suksess.
Videre følger blant andre Sveits-utflytter og sjømatgründer Jim‑Roger Nordly, utleiemilliardær Lasse Clarence Jensen og private equity-topp Reynir Indahl.
Nordly har tidligere omtalt den norske økonomiske politikken som «aldeles håpløs» i Dagens Næringsliv. Indahl fortalte Finansavisen at han flyttet både fordi han ønsket å sitte tettere på visse av Summa Equitys selskapsfunksjoner i Sverige, men også grunnet skattebelastningen i Norge.
– Skatt har vært en del av vurderingen. Men hvis det var hovedmotivasjonen hadde jeg neppe flyttet til Sverige. Det viktigste for meg er å utvikle Summa Equity videre, uttalte han.
Sveits mest populært
Ser man på hvem som velger å flytte ut, virker det i hovedsak å være menn. Kvinneandelen blant de utflyttede er på 8,5 prosent, hvilket er drøyt fire prosentpoeng lavere enn kvinneandelen blant dem som bor i Norge og tre prosentpoeng lavere enn for hele listen.
Når det kommer til hvor utflytterne velger å bosette seg, er det flest som har valgt å følge i fotsporene til Kjell Inge Røkke – Aker-eieren hvis flytting til Sveits markerte selve startskuddet for utflyttingsbølgen. Alpelandet med de gunstige skattereglene er det desidert mest populære landet blant utflytterne. 49 prosent av de utflyttede, 52 personer, har valgt Sveits som nytt hjemland.
Hva gjelder foretrukken destinasjon, er imidlertid bildet ikke entydig. Utflytterne har bosatt seg i 16 ulike land, ifølge listen over hvor de utflyttede nordmennene har slått seg ned. Det nest mest populære landet er enn så lenge Storbritannia. 15 prosent av de utflyttede, dvs. 16 personer, bor her. På tredjeplass finner vi USA, som er det nye hjemlandet til ti av eierne og arvtakerne på 400-listen.