Verden
Rykter og fattigdom bak masseflukten til Ceuta
Da 16 år gamle Ayoub El Abyad skrollet gjennom Instagram-videoer med migranter på vei inn i spanske Ceuta, bestemte han seg for å prøve lykken.
Ifølge spanske myndigheter lyktes rundt 60.000 mennesker i å ta seg inn fra Marokko til det lille territoriet med bare drøyt 80.000 innbyggere – på bare ett døgn.
Bilder fra internasjonale nyhetsbyråer viser folk som svømmer rundt grensegjerdet til den spanske eksklaven i Nord-Afrika. Andre klyver over piggtråden for å komme seg til europeisk jord.
– Migrasjon handler om å forbedre våre liv. Vi ble enige om at vi ville teste ut ideen om å krysse grensa og stole på Gud, sier marokkaneren El Abyad til nyhetsbyrået Reuters i Ceuta.
16-åringen og fetteren var en tolv timers kjøretur fra grensa da de bestemte seg for å slutte seg til migrantstrømmen. De haiket til grensa.
Stor fattigdom
I Marokko er det dyp frustrasjon over mangelen på offentlige tjenester og omfattende fattigdom. Det førte i fjor til store demonstrasjoner. Mange unge venter i årevis på muligheten til å dra til Europa i håp om et bedre liv.
En firedel av marokkanere i alderen 15 til 24 år er verken i utdanning, jobb eller praksis, ifølge offisielle tall.
Da ryktene spredte seg om at en spansk høyesterettskjennelse sikret at migranter som ble stoppet på sjøveien på vei til Ceuta og Melilla, ikke kunne returneres umiddelbart, grep mange muligheten.
– Gud hjelpe oss
Sjøen er rolig på denne tiden av året, og svømmeturen er derfor også en mer overkommelig mulighet for migrantene, forteller Mauricio Valiente, direktør for den spanske flyktninghjelp-organisasjonen CEAR.
– Jeg kom hit på leting etter en bedre framtid, sier Dounia Kherradi.
Hun er servitør fra Lqliaa, et episenter for fjorårets protester.
– Lønna mi kan ikke forsørge foreldrene mine, og jeg har en datter. Gud hjelpe oss, sier hun.
Masseinnvandringen skjedde i løpet av et døgn, men sent fredag kveld opplyste spanske myndigheter at alle hadde returnert til Marokko.
Villedende informasjon
Grensekaoset utløste en krise for regjeringen i Madrid, som sendte soldater til Ceuta for å trygge grensen og håndtere den humanitære situasjonen.
Spanias sosialdemokratiske regjering har ført en migrasjonsvennlig politikk i forhold til mange andre EU-land. Men statsminister Pedro Sanchez kalte strømmen en krenkelse av landets suverenitet.
Spanias utenriksdepartement la skylden på villedende informasjon på nettet som antydet at migranter som kom sjøveien, skulle få lov til å bli i Spania. Selv om nevnte høyesterettskjennelse setter punktum for såkalte pushbacks, åpner den fortsatt for retur gjennom normale rettslige prosedyrer.
Men for mange i Marokko var muligheten for et bedre liv i Europa verdt risikoen, selv i de farlige bølgene i Gibraltarstredet.
Karim, en annen av dem som ble stoppet før de nådde Ceuta-grensen, sier mange våget seg ut da de hørte at flere hadde lyktes.
– Plutselig hørte de at grensene var åpne og at noen ungdommer hadde krysset, så alle endte opp der, sier han.
– Passive tilskuere
Noen analytikere har også spurt seg om marokkanske myndigheter bevisst lot masseinnvandringen skje.
Journalisten Ignacio Cembrero, som har spesialisert seg på migrasjon i Nord-Afrika, mener marokkanske sikkerhetsstyrker har vært passive tilskuere.
– For å nå fram til moloen som markerer grensen mellom Ceuta og Marokko, må man gjennom flere politiposter. Det er tydelig at de har blitt sluppet gjennom, ellers ville ikke dette ha skjedd, sier han.
Han mener en grunn til dette kan være at Marokko ønsker å tvinge Spania til forhandlingsbordet. Marokko har krevd at Ceuta skal være marokkansk territorium siden området ble uavhengig i 1956, men Spania har nektet forhandlinger om dette.
Tåregass og vannkanoner
På den andre siden av grensa skjøt marokkansk opprørspoliti med tåregass og vannkanoner på folkemengder etter det som fremsto som en fullstendig kollaps i grensekontrollen.
Én AFP-journalist ble vitne til at rundt 30 unge ble pågrepet på marokkansk side.
Ceuta er et spansk territorium på drøyt 18 kvadratkilometer, og sammen med den andre spanske eksklaven Melilla er dette EUs eneste to landsgrenser til Afrika.
Da Fatima Zahra hørte ryktet om en sjelden grenseåpning mellom Marokko og Spania, sluttet hun seg til flere tusen andre på en farlig reise til Ceuta.
– Jeg var i Tanger, der jeg jobber. Jeg våknet på morgenen og hørte at Ceuta hadde åpnet, forteller Zahra.
– På det tidspunktet sa jeg til dem jeg var sammen med – la oss dra dit og jobbe, la oss prøve lykken vi også, sier hun.
Hun sier hun ønsker å reise til Europa fordi hun jobber under «forferdelige forhold».
Zahra endte med å bli bortvist i den marokkanske grensebyen Fnideq og kom seg aldri til Ceuta.