Russlands overraskende u-sving: Nå er Europa hovedfienden, ikke USA

Tidligere beskrev Kreml Washington som en eksistensiell trussel. Nå er tonen langt mer forsonende, skriver New York Times.

For bare fem uker siden holdt Russlands utenriksminister Sergej Lavrov en tale der han fordømte USA som en del av det «kollektive Vesten» som truer Russland. Men i et intervju på statlig TV søndag endret han plutselig budskap.

Han la skylden for kriger og kolonisering på Europa, mens USA ble fremstilt som en passiv tilskuer til verdenshistorien.

– Kolonisering, kriger, korstogene, Krimkrigen, Napoleon, første verdenskrig, Hitler. Hvis vi ser på historien i retrospekt, spilte ikke amerikanerne noen rolle i å egge til konflikt, langt mindre en som oppildnet til den, sa Lavrov plutselig på russisk statlig TV.

Beskrives som en mulig partner

Denne nye holdningen har oppstått i kjølvannet av Donald Trumps retur til Det hvite hus. Etter en rekke samtaler mellom Washington og Moskva, blant annet en telefon mellom Trump og Putin 12. februar, har russiske myndigheter begynt å legge til rette for en mulig ny allianse med USA.

Denne dramatiske vendingen kom tydelig til uttrykk på russisk statlig TV. I årevis har kanaler som Rossija-1 hamret inn budskapet om at USA er hovedfienden, men nå beskrives det i stedet som en mulig partner.

I sitt ukentlige program søndag erklærte programlederen Dmitrij Kisiljov at en ny verdensorden er i ferd med å formes, der USA, Russland og Kina utgjør en trio som vil overskygge Europa.

Aleksej Zjuravljov, en frittalende politiker kjent for å ha truet USA med atomangrep, sa i forrige uke i programmet «60 Minutter» at Russland kunne «bli venn med USA og sammen styre verden.»

– Trump trenger oss. Trenger vi Trump? Ja. Har vi felles interesser? Ja. Mot hvem? Mot EU, sa Zjuravljov i det populære politiske talkshowet.

Se video: Her skjeller Trump ut Zelenskyj

– Vekker visse forhåpninger

Endringen er også tydelig i Kremls handlinger. Etter Trumps retur til makten har Putin ikke lenger snakket om at USA vil «plyndre og splitte Russland», men har i stedet foreslått samarbeid om utvinning av sjeldne jordmetaller og aluminiumproduksjon i Sibir.

Til og med i et møte med den russiske sikkerhetstjenesten FSB, selve frontlinjen i Russlands skjulte maktspill mot Vesten, snakket Putin varmt om samarbeidsmulighetene.

– Samtalene med Trump-administrasjonen vekker visse forhåpninger.

Forvirring og håp

For det russiske folket har denne vendingen skapt både forvirring og håp. Ifølge Levada-senteret støtter 75 prosent en umiddelbar slutt på krigen i Ukraina, og 85 prosent mener forhandlinger med USA er nødvendige. Håpet om sanksjonslettelser og amerikanske investeringer bidro til at den russiske børsen steg med ti prosent etter Trump-Putin-samtalen 12. februar.

Men ikke alle i Russland støtter den plutselige tilnærmingen. På Telegram har flere nasjonalistiske krigsbloggere uttrykt skepsis. Bloggen Two Majors spurte hvordan narrativet om «de forbannede yankeenes ønske om å stjele Russlands naturressurser» plutselig hadde blitt til en samtale om «gjensidig fordelaktig samarbeid».

Selv om det russiske propagandaapparatet nå forsøker å styre folkemeningen i en ny retning, er det fortsatt uklart hvor dypt denne kursendringen stikker.