Russlands dronekappløp: Er Norge rustet for fremtidens krig?

Droneproduksjonen i Russland har skutt fart de siste årene, og det ser ikke ut til at det vil endre seg i nærmeste fremtid. Russland planlegger å bygge en splitter ny dronefabrikk i Belarus, som ifølge Business Insider skal kunne produsere opp mot 100.000 droner årlig.

I september opplyste Russland at de klarer å bygge 1,4 millioner droner i året.

Flere europeiske medier skriver at Vesten sliter med å holde følge med produksjonen, og hevder Europa ikke er klare for det Russland har.

I et intervju med The Independent tidligere denne måneden, advarte Kherson-guvernør Oleksandr Prokudin at Europa ikke er forberedt på å kjempe en «ny type krig» med droner og roboter mot Russland.

– Ethvert militær i Europa må forberede seg på den nye krigen. Det kan høres arrogant ut, men ingen av Europas forsvar er forberedt på det som kommer, sa han.

I en rapport analytikerne Jan Joel Andersson og Sascha Simon har skrevet for Den europeiske unions institutt for sikkerhetsstudier, blir det understreket at krigføring med droner har kommet for å bli.

«EU og dets medlemmer må raskt lære seg hvordan man spiller drone-spillet, både defensivt og offensivt», skriver de.

Er Norge klare?

Norges droner

Norges droner, forklart av førsteamuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen.

• Black Hornet 3 er teknologisk ledende i sin klasse. Den får plass i håndflaten, og har en rekkevidde på omtrent to kilometer. Den kan først og fremst bidra til at soldater til fots på lags- og troppsnivå kan se over og rundt hindringer og få bedre situasjonsforståelse.
• Ett hakk opp fra Black Hornet, har Forsvaret en UAS med faste vinger som heter Aerovironment Wasp. Den har dobbelt så lang flytid og mer enn dobbelt så lang rekkevidde. Den kan da gi situasjonsbevissthet i et større område. Dermed er den bedre egnet til å støtte avdelinger et nivå opp, og operasjoner med kjøretøy.
• Forsvaret har nylig inngått en rammeavtale på kvadkopter-dronen Skydio X10D. Denne har en rekkevidde på 10-12 kilometer. Det er mulig den på sikt vil erstatte Wasp, noe det amerikanske marinekorpset angivelig skal være i ferd med å gjøre.
• Den største dronen som er i operativ bruk i Forsvaret er Aerovironment Puma 2, som har en flytid på opptil tre timer og en rekkevidde på minst 20 kilometer. Disse brukes til oppklaring og overvåking på bataljonsnivå.

Så mens droneproduksjonen i Russland og Ukraina skyter fart, og resten av Europa advares mot det som kommer, hvordan står det til med Norge? Er vi godt utrustet med droner?

ABC Nyheter har fått major Stian Roen, talsperson for Luftforsvaret, til å liste opp hvilke droner det norske forsvaret har tilgjengelig. Norge har flere ulike droner som går under betegnelsen UAS: Unmanned Aircraft Systems.

• PUMA 2.
• Black Hornet 3.
• Aerovironment Wasp.
• Skydio X10D.

Les mer om de forskjellige dronene og deres bruksområder i faktaboksen.

– Kan være høyst dødelig

Per dags dato er ingen av dronene Forsvaret har tilgjengelig bevæpnet. De kan altså bare brukes til overvåking, rekognosering og ildledelse.

Førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, Lars Peder Haga, understreker at den støtten slike overvåkings-UASer gir kan være høyst dødelig, i og med at de hjelper en militær styrke til å plassere seg og bruke våpnene sine mer effektivt.

– Fram til i fjor en gang var antagelig bruk av UAS til å lede artilleriild den mest dødelige bruken av UAS i Ukraina, fram til bruken av såkalte FPV-angrepsdroner økte voldsomt. De fungerer fremdeles best i samspill med tradisjonelt artilleri og minelegging, forklarer Haga.

– Kan man si at Norge ikke henger med når det er snakk om krigføring med droner?

– Vi ligger i alle fall ikke langt framme, svarer Haga.

Han forteller at Forsvaret har eksperimentert med bruk av droner til angrep.

– FFI har utviklet et angrepsdronesystem som kalles Valkyrie, hvor en overvåkingsdrone samarbeider med angrepsdroner, slik at en operatør kan kontrollere flere droner og at det kreves mindre personell for å levere en våpenvirkning, sier Haga.

Det pågår arbeid med å få satt disse i industriell produksjon nå.

– Vi lærer mye

For å henge med på utviklingen av angrepsdroner, har forsvaret tatt noen grep.

Fra før av har Forsvaret enkelte avdelinger hvis oppdrag er å anskaffe, prøve og ta i bruk ny teknologi. Disse avdelingene har i mange tilfeller beredt grunnen til anskaffelser som senere har kommet resten av Forsvaret til gode, ifølge Roen.

Utdanningssystemet har revidert og tilpasset utdanningsordninger for UAS-operatører, og med det økt utdanningskapasiteten for å møte det økte behovet i Forsvaret. Det er også etablert en helt ny kategori for UAS-operasjoner, som øker produksjonen av personell som kan operere UAS, da med bruksbegrensninger tilpasset kompetansenivå, sier Roen.

Samtidig som Forsvaret jobber med utviklingen av dronebruk, er mottiltak et parallelt løp.

– Vi lærer mye om den hurtige utviklingen gjennom utveksling av erfaringer med allierte og ikke minst erfaringsutveksling med Ukraina. Det jobbes konkret i flere forsvarsgrener med anskaffelse av nye systemer for egenbeskyttelse mot droner, samt videreutvikling av eksisterende systemer for å gjøre disse bedre i stand til å håndtere dronetrusselen, sier Roen.

Konkret hvilke systemer det jobbes med og status på disse ønsker ikke Forsvaret å si noe mer om nå.

Kraftigere droner på vei

Major Roen forteller at det i langtidsplanen for Forsvaret er besluttet anskaffelse av større dronesystemer for etterretning, overvåkning og rekognosering. De aktuelle dronene veier opp mot 150 kg. Det er også vedtatt anskaffelse av langtrekkende overvåkningsdroner i den aller største klassen, på størrelse med passasjerfly, som skal opereres av Luftforsvaret som en fellesoperativ kapasitet. Denne anskaffelsen er tidlig i prosjekteringsfasen.

– Ut over dette vil det nok i fremtiden bli iverksatt mange nye anskaffelser etter hvert som Forsvaret vil øke dronebruken, sier Roen.