Russland og Ukraina tappes for soldater: Hvem holder ut lengst?

Slik oppsummerer oberstløytnant Palle Ydstebø, hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen, den fastlåste situasjonen ved fronten i Ukraina. Han har fulgt fullskalakrigen tett fra den brøt ut en februarnatt i 2022.

I dag, drøye fire år senere, ser han to av Europas største hærer stå mot hverandre langs den dynamisk frontlinjen som strekker seg over 1.000 kilometer. Utmattelseskrigen har ingen vinnere så langt, bare tapere. Ikke siden 2. verdenskrig har antall drepte og sårede vært høyere.

De siste ukene og månedene har det kommet rapporter om enorme tap, spesielt på russisk side. Å angripe en godt befestet motstander er svært risikabelt, og er ofte ensbetydende med store tap. Dette har russiske soldater smertelig fått erfare.

– Kan tvinge Kreml til å avslutte krigen

– Kan soldatmangel på russisk side tippe krigen i Ukrainas favør, og ende med russisk tap?

– Ikke med dagens tapstall, de må antakelig dobles. Det er større sannsynlighet for at en svekket russisk økonomisk og industriell bæreevne kan tvinge Kreml til å avslutte krigen for å berge egen makt og posisjoner i Russland.

 – Men kan store russiske tap være en årsakene til Ukrainas siste gjenerobringer av okkupert territorium?

– Det virker som om russerne har forstrekt seg og skrytt på seg territorium de egentlig ikke kontrollerer. Kampene rundt Kupjansk er et godt eksempel, der den russiske hæren flere ganger har meldt byen som erobret, ofte ledsaget av dronebilder av russiske soldater som vifter med flagg, mens de knapt har hatt noen hundre talls soldater i deler av den, illustrerer Ydstebø.

– Krevende å avgjøre om terreng erobres eller bare besettes

Han mener at Ukraina har prioritert å bruke sine beste avdelinger for å ta tilbake enkelte områder av både politiske og taktiske grunner.

– Politiske for å kontre Russlands fortelling om at de erobrer nytt land og vinner, der primærmålgruppen er den amerikanske administrasjonen og president Trump. Taktiske grunner er å ta viktig terreng eller infrastruktur for å stabilisere fronten. Mye av dette terrenget ligger også i den en til tre mil brede gråsonen langs fronten, som gjør at det er krevende å avgjøre om terreng erobres eller bare besettes fordi det ikke er noen der, forklarer Palle Ydstebø.

– Om det er desperasjon, så vises den ikke

Han har tjenestegjort i Luftforsvaret, Ingeniørvåpnet, Hærstaben, Etteretningstjenesten og Forsvarets stabsskole. I tillegg har han internasjonal erfaring fra Afghanistan, Tyskland og FN-styrken i Sør-Sudan.

– Er det en overraskelse for Putin at tapene er såpass store, og hvor desperat er han nå?

– Om det er desperasjon, så vises den ikke. Det var vel en overraskelse for Putin at krigen ikke ble vunnet på to uker. Russland ser fortsatt ut til å erstatte personelltapene, konstaterer militæreksperten.

– Et effektivt og voldelig disiplinærsystem som tvinger folk til å slåss

På materiellsiden, derimot, er det verre. Russisk krigsindustri produserer nå bare 20 prosent nytt materiell, resten er renovert fra lager.

– Der har de hentet ut det beste materiellet. Over 60 prosent av lagerbeholdningen er borte, og det som er igjen er materiell eldre enn 1980-tallet, som er av laber kvalitet og krever en del arbeid for kunne brukes. Nøkterne beregninger tyder på at Russland har mistet godt over halvparten av det materiellet de hadde i tjeneste og på lager ved invasjonen i 2022. Det kan bli et større problem enn personellmangel, påpeker Ydstebø.

– Hva gjør tapene med kampmoralen?

 – Lite virker det som. Den russiske hæren har et effektivt og voldelig disiplinærsystem som tvinger folk til å slåss. Måten de slåss på tilsier at så lenge offiserene kan tvinge soldatene til å angripe, så holder det, svarer Palle Ydstebø.