Russland og Ukraina møtes til nye fredssamtaler

Samtalene, som skal pågå i to dager, er de første mellom partene siden februar. De finner sted med USA som mekler, samtidig som luftkrigen mellom Russland og Ukraina har tiltatt i styrke.

Flere europeiske land, blant dem Frankrike og Tyskland, samt EU-kommisjonen sender representanter til Abu Dhabi. Dette skjer selv om Russland har gjort det klart at landet ikke ønsker europeisk deltakelse i forhandlingene.

De ukrainske utsendingene skal i stedet møte sine europeiske allierte separat for å orientere om fremdriften. Samtalene skal etter planen begynne tirsdag klokken 7.30 norsk tid, ifølge tjenestemenn i Kyiv.

Den russiske delegasjonen ledes igjen av Kreml-rådgiver Vladimir Medinskij. Denne gangen deltar også viseutenriksminister Sergej Rjabkov, for første gang, og den høytstående offiseren Jurij Zjigarlovskij.

Trump møtte i forrige uke en av president Vladimir Putins utsendinger til private samtaler i Det hvite hus. Etter møtet spådde han at en fredsavtale snart kunne være på plass.

Trump har gjentatte ganger hevdet at en avtale om å avslutte Europas dødeligste konflikt siden andre verdenskrig var nær forestående, uten at det har ført til noe gjennombrudd.

Strid om territorier

Det er foreløpig ingen tegn til at Putin er villig til å oppgi kravet om at Ukraina må overlate hele Donbas-regionen i øst til Russland før en fredsavtale kan inngås.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har konsekvent avvist å gi fra seg områder som ukrainske soldater har mistet livet i kampen for å forsvare.

– De ukrainske styrkene styrker nå virkelig Ukrainas forhandlingsposisjon, sa Zelenskyj i sin daglige videotale mandag.

Han hevdet også at Russland lider rekordstore tap, noe Moskva bestrider, og oppfordret Washington til å overtale Kreml til å avslutte krigen.

Amerikanske forhandlere tror at Zelenskyj og Putin kan være villige til å inngå et kompromiss om det avgjørende territorielle spørsmålet, der begge parter gir litt etter, opplyser en amerikansk tjenestemann til Reuters.

Sikkerhetsgarantier

En amerikansk tjenestemann sier til BBC at både Moskva og Kyiv privat har vist en viss fleksibilitet i spørsmålet om kontrollen over ukrainske områder i øst, selv om partenes offentlige standpunkter fortsatt står langt fra hverandre.

– De kommer ikke til å løse spørsmålet om Donetsk og territoriene før de vet hvordan sikkerhetsordningen etter krigen skal se ut. Og husk at vi ikke kan få på plass det ene uten det andre, sier tjenestemannen.

Ifølge den foreslåtte avtalen vil Ukraina få slutt på krigen, sikkerhetsgarantier og en plan for medlemskap i EU.

En høytstående ukrainsk tjenestemann avviser bestemt at regjeringen vil vurdere slike innrømmelser.

– Spørsmålet om territorier kan bare diskuteres på statsledernivå og bare dersom Ukraina får tilstrekkelige sikkerhetsgarantier, sier tjenestemannen.

Bredere sikkerhetsavtale

Trump sa i forrige uke at utsendingene hadde diskutert en bredere sikkerhetsavtale som også kunne omfatte hele Europa. Han ga ingen nærmere detaljer.

– Det kommer til å bli en stor avtale, og den kommer til å omfatte mer enn Ukraina. Jeg kan til og med si at den kanskje vil omfatte hele Europa, sa Trump.

Uttalelsene utløste reaksjoner fra flere europeiske tjenestemenn. De understreket at forhandlinger om Europas sikkerhet må omfatte de berørte landenes regjeringer direkte, og at Russland ikke bør få være med på å utforme europeisk sikkerhetspolitikk.

Den amerikanske tjenestemann sier til BBC at USA vil foreslå å utvide forhandlingene til et multilateralt format der europeiske land også deltar.

– Forhåpentligvis får vi russerne med på dette, sier tjenestemannen, som erkjenner at Russland har et anstrengt forhold til europeerne.

Før Russland innledet fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022, krevde Moskva at Nato skulle trekke sine styrker ut av land som ble medlemmer av alliansen etter 1997. Nato avviste kravet.

Ifølge BBC omfatter forslagene som nå diskuteres, direkte kommunikasjonslinjer for krisehåndtering, sikkerhetskonsultasjoner og gjensidige tiltak for å dempe spenningen mellom Russland og Vesten. Amerikanske tjenestemenn har også luftet muligheten for å gjenoppta virksomheten i Nato-Russland-rådet, som har ligget nede siden 2022.