Verden
Russland må gjenoppbygge hæren når krigen er over: – Det vil ta tid, flere år
Til tross for svimlende tap av både soldater og militært utstyr, fortsetter Kreml-regimet å legge til rette for produksjon av våpen og opptrening av nye rekrutter.
Militariseringen av det russiske samfunnet har pågått lenge, og akselererte da fullskalakrigen brøt ut i februar 2022.
Mange eksperter, inkludert E-tjenester, statsledere og militære leder, har over lengre tid advart mot Russlands ambisjoner, og at de også kan tenkes å angripe Nato-land.
– Jeg deler uroen
Palle Ydstebø, oberstløytnant og hovedlærer ved Krigsskolen, mener det er god grunn til å ta disse advarslene på alvor.
– Jeg deler uroen, men et regulært militært angrep vil kreve at Russland bygger opp avdelinger av helt andre kvaliteter enn de de bruker i Ukraina. Russerne setter nå mesteparten av nyproduserte stridsvogner og andre pansrede vogner på lager og sender de ikke til fronten i Ukraina.
Han tror de russiske makthaverne står foran store utfordringer for å realisere sine militære ambisjoner.
– Planen er nok å bygge opp igjen en regulær hærstyrke etter at krigen er avsluttet. Det vil også kreve helt andre personellkategorien enn de de verver til krigføringen, og en ganske stram utdanning og opptrening av nye styrker. Det vil ta tid, flere år, mener Ydstebø.
– Russland er tydelige på at de er i krig med vesten
Han er ikke i tvil om at Vladimir Putin er overbevist om at Russland ikke bare er i krig med Ukraina, en krig Putin ga ordre om å starte, men også Ukrainas mange allierte.
– Russland er tydelige på at de er i krig med vesten, inkludert Europa og europeiske Nato, selv om vi omskriver det til hybridkrig og andre begreper. Det er verdt å minne om Lev Trotskijs utsagn om at det kan godt hende at du ikke er interessert i krigen, men krigen er interessert i deg.
– Ukraina har god erfaring
Ukraina har varslet at de utvikler våpen, også i samarbeid med allierte i Europa, som kan stå imot ballistiske missiler. Hvor langt unna dette er, og om er det tilstrekkelig til å begrense effektene av Russlands angrep, er fortsatt et åpent spørsmål.
– Det er vanskelig å si. En ting er å utvikle våpnene, en annen er å bygge opp en industri som kan produsere både med god nok kvalitet og i tilstrekkelige mengder. Ukraina har god erfaring med både utvikling og industrialisering av høykvalitetssystemer, selv om missiler for å avskjære ballistiske missiler er av de mer krevende prosjektene, forklarer militæreksperten.
– Kan få alvorlige konsekvenser
– Hvis store deler av det sivile samfunnet i Ukraina bryter sammen – hvordan vil det påvirke fronten med tanke på forsyninger, logistikk, rekruttering og stridsevne?
– Et sammenbrudd av sivilsamfunnets evne til å støtte krigføringen kan få alvorlige konsekvenser hvis det ikke er forberedt alternativer, spesielt for logistikken. Det ukrainske sivilsamfunnet har vært det bærende fundamentet for Ukrainas krigføring siden 2014, og ble enda viktigere etter den russiske eskaleringen med fullskalainvasjonen i 2022. Det er derfor Russland har forsøkt å bryte ned det ukrainske sivilsamfunnet med angrep mot kritisk sivil infrastruktur og terrorbombing, svarer Palle Ydstebø om.