Russland lurer på hvordan Trumps «Board of Peace» forholder seg til FN
En russisk toppdiplomat stiller spørsmål ved hvordan Donald Trumps fredsråd skal sameksistere med FN og FNs sikkerhetsråd.
SE SISTE NYHETSVIDEO
Siste
-
«Affeksjonsverdi» får Filmkritikerprisen
-
Hoggormen er her – oppfordrer hundeeiere til å være oppmerksomme
-
Børge Brende går av som sjef for Verdens økonomiske forum etter Epstein-kontakt
-
Høiby langet ut mot lekkasjer: – Mistet alle vennene mine
-
Svensk TV4: Trussel mot energisystemene i alle nordiske land
Det er den russiske toppdiplomaten Kirill Logvinov som stiller spørsmål ved rådets rolle i et intervju med det statlige russiske nyhetsbyrået Tass.
Han er ikke den første som tar opp problemstillingen. Flere analytikere har pekt på at Trump med sitt såkalte fredsråd ser ut til å ville ta opp kampen med FN, som i 80 år har hatt i oppgave å fremme fred og sikkerhet i verden.
Logvinov peker blant annet på at FNs generalsekretær António Guterres ennå ikke er invitert til å delta på rådets møter.
I intervjuet viser han også til at rådet i sitt prinsipprogram definerer seg selv som en «ny internasjonal struktur som er skapt for å erstatte mekanismer som altfor ofte har vist seg å være ineffektive».
Samtidig nevnes ikke Gaza, selv om intensjonen om å skape fred i det palestinske området var utgangspunktet da FNs sikkerhetsråd ga sitt mandat til Trumps fredsplan 17. november i fjor.
– FN universelt anerkjent
– Det er klart at denne tilnærmingen reiser spørsmål om hvordan Board of Peace skal sameksistere med FN og dets Sikkerhetsråd, som er den eneste universelt anerkjente institusjonen for opprettholdelse av internasjonal fred og sikkerhet, sier Logvinov.
Board of Peace har satt seg som mål å ivareta «fredsbyggende funksjoner i tråd med folkeretten». Trump, som er rådets styreleder, er den eneste som har makt til å legge ned veto og sparke medlemmer. Han er også leder på livstid med mindre han trer av.
FN-charteret ble signert 26. juni 1945 i San Francisco, mens FNs sikkerhetsråd hadde sitt første møte i London i 1946. Ifølge FN er dets fremste oppgave å fremme internasjonal fred og sikkerhet.
Vetomaktene sa nei
Mens FN har 193 medlemsland, har Sikkerhetsrådet 15 plasser, hvorav fem er forbeholdt de faste medlemmene som alle har vetomakt: USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike. De andre plassene roterer mellom FNs medlemsland, som sitter i to år av gangen.
Bortsett fra Trump er ingen statsledere fra Sikkerhetsrådets faste medlemmer med i «Board of Peace», men alle er blitt invitert.
Logvinov var for øvrig mistenkt for spionasje mens han var Russlands øverste representant i EU, ifølge en granskning som Expressen og flere andre europeiske aviser gjorde i 2023. Nå befinner han seg i Moskva der han leder utenriksdepartementets avdeling for internasjonale organisasjoner.
FNs sikkerhetsråd har de siste årene vært preget av stor uenighet og handlingslammelse, blant annet når det gjelder krigene i Syria, Ukraina og Gaza. Det har ført til at mange av resolusjonsforslagene er blitt stemt ned av en eller flere vetomakter.