Russland-ekspert om Ukraina-krigen: – Det er en mulighet for fred i år

– Nei, det kan man ikke stole på. Det er derfor dette med sikkerhetsgarantier er så viktig. Man kan beskylde ukrainerne for mye, men de er ikke naive. De vil ikke stole på Putin. Det som gir dem håp, tenker jeg, er fortsatt vestlig støtte og det faktum at selv om Russland er overlegen, så er de ikke overlegen nok, svarer Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt.

– Det som har slått meg mest med 2025

– Jeg tror kanskje det som har slått meg mest med 2025, er at denne mangelen på soldater på ukrainsk side, som er reell, ikke resulterte i større framgang for russerne. Det tenkte jeg nok for et år siden at en kunne ha gjort, men det ser det ikke ut til at de har gjort.

– Det må jo være en slags hodepine, og kanskje litt overraskende for russerne, at Ukraina er så raske og fleksible, og klarer å stå imot på femte året?

– Ukraina ikke er så håpløs som veldig mange russere trodde de var før krigen. Hele den ukrainske motstanden, både omfanget og kvaliteten, har jo overraska russerne. Men jeg tror kanskje mye av den overraskelsen har kommet for en stund siden. Nå begynner de å vende seg til det.

– Et voldsomt press fra USA, men ògså fra Europa

– Tror du krigen kunne vært over tidligere, slik enkelte har antydet, dersom Nato og andre allierte av Ukraina hadde reagert litt raskere og gitt dem tyngre våpen tidligere?

– Det er en mulighet for det, i hvert fall. Jeg har kanskje mest sans for det argumentet som Stoltenberg kommer med, om at dersom Vesten hadde bevæpna Ukraina mye mer fra 2014 til 2022, så ville ikke Ukraina bare klart seg bedre hvis det ble krig, men det kunne ha avskrekket krigen i utgangspunktet.

– Og kanskje heller ikke gitt fra seg atomvåpnene? 

– Det er jo sant, men det er veldig lenge siden det skjedde, og i en helt annen setting. På den tida var det fryktelig vanskelig for Ukraina å unngå. Det var et voldsomt press fra USA, men ògså fra Europa, om at Ukraina skulle gjøre dette. Man ville redusere, eller ikke ha flere atomvåpenstater i verden. De hadde atomvåpen, men de hadde ikke kontrollsystemer og utstyr. De hadde våpnene, men de kunne ikke bruke dem.

– Store ting kan skje i valgene i Europa

– Mange har uttalt at Putin og Russland prøver å vente ut vesten. Klarer han det nå, for det begynner jo å tømmes litt i Europa når det gjelder våpenlager og økonomisk? Tror du Vesten er villig til å stå løpet ut? 

– Det er et godt spørsmål. Svaret på det er litt avhengig av en del valg som skal skje i Europa i løpet av året. Det er et veldig springende punkt. Når jeg var i Ukraina i oktober, var det betydelig frykt for endra politisk ledelse i store europeiske land, som Tyskland, Frankrike, kanskje til og med England. Hvis det ikke blir en ytre høyre-revolusjon i europeisk politikk, så tror jeg nok Europa klarer å gjøre det. Men store ting kan skje i valgene. 

– Vanskelig å se at Russland skulle gå med på det

– Hva mener du er det avgjørende for Ukraina å få på plass disse sikkerhetsgarantiene, for at de skal føle seg trygge og kunne gå inn på en våpenhvile eller varig fredsløsning?

– Det beste er å få vestlige styrker stående i Ukraina. Det har ikke trengt å være store styrker. Det kunne vært mer sånn det man kalte snubletrådstyrker. Men det kan hende at de måtte ende med å måtte gi fra seg det i våpenhvileforhandlingene. Det er vanskelig å se at Russland skulle gå med på det. Da må det være at de garantiene som blir igjen. Hvis du ikke får styrker i Ukraina i fredstid, så må det jo være i stor grad garanti om dette dersom Ukraina angripes igjen. 

– En form for innrømmelse av Russland

– Er du overraska over at russerne og Putin er så standhaftige og urokkelige, at de tilsynelatende har ingenting å gi ved forhandlingsbordet?

– Det er ikke helt riktig. De har gitt et par ting. De har akseptert en størrelse på det ukrainske forsvaret på opptil 600.000 mann. Utgangskravet tilbake i 2022 var 85.000. Der har de vist fleksibilitet. Hvis du skal tolke denne 28-punktslista, som amerikanerne og russerne ble enige om, som senere ukrainerne reviderte, så står det at man skal akseptere fordelinga av territorium langs frontlinja. Det betyr at russerne ikke får hele Zaporizjzja og Kherson fylke. Det kan man òg kanskje se på som en form for innrømmelse av Russland.

– Russerne ønsker å ydmyke Ukraina

– Hvorfor er Donbas og Donetsk så viktig for Putin?

– Russerne står på hardt for å erobre de siste 20 prosent av Donetsk fylke. Det er for å kunne si at man har frigjort Donbas, og fordi jeg tror de vil ønske å påføre ukrainerne en ydmykelse i prosessen. Som de i neste om gang kanskje håper kan sette i gang politisk uenighet innad i Ukraina.

– Hvordan anser du risikoen for at denne krigen fortsetter, både inneværende og neste år?

– Jeg tror at det er en mulighet for fred i år. Jeg har fått det spørsmålet mange ganger, og det har også mine kollegaer rundt omkring fått. De fleste tror ikke at det blir noe fred i år. Jeg er noe mer optimistisk og tenker at det kan bli det, men kanskje mot slutten av året. Men den kan selvfølgelig fortsette. Men etter hvert vil kanskje angrepene bli mindre intense, fordi forbruket av både materiell og personell er så stort.

– Sånne regimer ser jo veldig stabile ut før de plutselig kollapser

– Så krigstrettheten synker også inne i Kreml?

– Ja, det kan man nok si. Jeg tror det kan skje, men Putin har nok fremdeles evne til å tenke nytte-kostnad. Hvis han blir stående fast, og hvis det er åpenbart at generalene lyver for ham, at det ikke går så mye framover, og han blir overbevist om at de står fast, og det er ikke noe særlig utsikter til å komme seg løs igjen. Da tror jeg han vil tenke annerledes enn han gjør nå.

– Men er da også ferdig som Russlands leder, eller kan han fortsatt klamre seg til makten?

– Ja, det kan han nok. Det er fryktelig vanskelig å si. Sånne regimer ser jo veldig stabile ut før de plutselig kollapser. Men han kan absolutt overleve det.