Russisk soldat skulle sendes tilbake til fronten. Valgte i stedet selvmord

Alfred Galimov var medlem av Alga-bataljonen, en enhet som hovedsakelig består av menn som er rekruttert fra den russiske republikken Tatarstan, og skulle etter planen sendes tilbake til krigen i Ukraina etter en fem måneder lang pause.

21. mai, mens han var hjemme i sin egen leilighet, sendte 34-åringen en SMS til en slektning og ba om 200.000 rubler (omtrent 25 000 NOK), et beløp som er nesten fire ganger så mye som den gjennomsnittlige månedslønnen i regionen.

Neste morgen ble Galimov funnet hengt på badet sitt i det som tilsynelatende ser ut som et selvmord.

– Kunne se at han ikke ønsket å vende tilbake

Det er Radio Free Europe / Radio Liberty (RFE/RL) som skriver om den russisk frivillig soldat som ventet på å bli sendt tilbake til fronten, men som i stedet valgte å henge seg selv.

Alfred Galimov etterlot seg ikke noe brev, men en slektning som snakket med RFE/RL, sa at Galimov var engstelig for å dra tilbake til fronten. Kanskje han ville ha penger for å bestikke seg ut av tjenesten, sier hun.

– Jeg kunne se at han ikke ønsket å vende tilbake til krigen, sa slektningen til RFE/RL.

Traumatiserte soldater

Krigen i Ukraina har utviklet seg til å bli Europas største væpnede konflikt siden andre verdenskrig. Mange overlevende soldater må leve med den psykiske påkjenningen fra å ha tilbragt flere uker ved fronten og i skyttergraver, med konstant beskytning og frykt for en nær forestående død

– Langvarige utplasseringer, utilstrekkelig psykisk helsehjelp mens de er hjemme på hvile, uten noen ende i sikte på utplasseringen, sammen med dårlige tjenesteforhold og høye tapstall - jeg tror det er ganske sannsynlig at dette driver noen til selvmord, sier Dara Massicot, seniorforsker ved Rand Corporation, en amerikansk tenketank, til RFE/RL.

Hadde meldt seg som frivillig

Sommeren 2022 meldte Galimov seg til en fire måneder lang tjeneste i Ukraina med Alga-bataljonen. På det tidspunktet var de russiske styrkene langsomt i ferd med å vinne terreng i Øst-Ukraina.

Statlig russisk TV overdrev det russiske militærets suksess, mens de betydelige tapene ble bagatellisert, noe som førte til at mange frivillige fikk urealistiske forventninger til krigen, skriver RFE/RL.

To måneder etter at Galimov var utplassert som kommunikasjonsoffiser, innledet det ukrainske militæret en kraftig motoffensiv som slo gjennom de russiske styrkene i nordøst og sør og gjenerobret store landområder.

På grunn av mangel på arbeidskraft svarte Russland med å kunngjøre en massiv mobilisering av russiske menn. De planlagte fire månedene i tjeneste ble utvidet til seks, og som nå bare var første del av en lengre tjeneste på ubestemt tid.

Han kom tilbake på ferie i januar som en annen mann, forteller hans slektning.

– Krigen påvirket psyken hans sterkt. Han ble hissig. Jeg følte at han trakk seg inn i seg selv, men jeg trodde aldri at det skulle ende med selvmord, sier hun.

Sulten flere dager på rad

I tekstmeldinger med sin slektning gjorde Galimov det klart at han ble konfrontert med krigens grusomheter og nød. Hun forteller at han etter et angrep fra ukrainske styrker på et ukjent sted hjalp til med å evakuere sårede og muligens døde medlemmer av bataljonen sin, noe han ble tildelt en medalje for.

RFE/RL skriver videre at medlemmene i Alga-bataljonen var misfornøyde med forholdene de levde under.

I et brev i november klaget de over at de manglet kjøretøy, kommunikasjonsutstyr, vinterklær, fottøy og matforsyninger. I tekstmeldingene til sin slektning klaget også Galimov over mangel på mat og fortalte at han til tider hadde gått sulten flere dager på rad.

Titusener kan ha behov for psykisk helsehjelp

I februar anslo USA at nesten 200.000 russiske soldater ble drept eller såret i kampene i Ukraina. Siden den gang har tallene økt på grunn av de intense kampene i Bakhmut og den ukrainske våroffensiven.

Erik de Soir, en belgisk professor og spesialist på psykologiske traumer, sier til RFE/RL at alle som har vært utsatt for vold, kan få posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Det gjelder ikke bare de som har følt seg truet på livet, men også de som har vært vitne til brutalitet.

Det betyr at antallet russiske soldater som potensielt kan ha behov for psykisk helsehjelp, kan være titusener.

Galimovs slektning sa til RFE/RL at selvmordet kom som et sjokk og førte med seg en sorg som ikke vil forsvinne. Men hun sa at for familien skilte hans død seg fra dødsfallene til andre i bataljonen.

– Vi vet i det minste hvor graven hans er. Jeg kan besøke ham, sier hun.

(Om du har det vanskelig eller kjenner noen som har det vanskelig, be om hjelp! Ring en venn, snakk med familien din, gå til fastlegen eller ring Mental Helses hjelpetelefon: 116 123, Røde Kors: 80033 321 eller Kirkens SOS: 22400040.)