Nasjonal sikkerhet

Russisk skyggeflåte hoper seg opp i Finskebukta

Ukrainske droneangrep mot russiske oljehavner har skapt kø i Finskebukta. Rundt 40 fartøy fra den russiske skyggeflåten ligger nå og venter utenfor Estland.

Skjermdumpen fra Marine Traffic viser hvordan skipene ligger og venter i Finskebukta.
Svein-Erik Hole
Svein-Erik Hole Ansvarlig redaktør
Publisert Sist oppdatert

Søndag skrev SVT at rekordmange fartøy fra den russiske skyggeflåten har samlet seg på en liten flate i internasjonalt farvann ved den estiske øya Vaindloo.

Der venter skipene på klarsignal etter ukrainske angrep mot russiske oljeanlegg og havner rundt Finskebukta. 

Reuters har beregnet at angrepene har redusert Russlands eksportkapasitet med rundt én million fat olje per dag, tilsvarende om lag 20 prosent av total kapasitet. Tidligere i mars var nivået oppe i 40 prosent, ifølge nyhetsbyrået.

Ukrainas angrep ser dermed ikke bare ut til å ramme russisk infrastruktur på land, men også selve transportkjeden som holder oljeinntektene oppe. 

Frykter forurensning

Estiske ERR skriver at flere titalls tankskip har blitt liggende for anker i Finskebukta etter angrep som fikk terminalene i Ust-Luga og Primorsk til å stanse lasting av oljeprodukter.

Ifølge løytnant Aleksander Espenberg i Estlands marine har fartøy som frakter russiske oljeprodukter de siste dagene samlet seg ved både offisielle og uoffisielle ankringsområder mens de venter på å komme inn til russiske havner.

Han sier den største risikoen er forurensning. Ifølge Espenberg er fartøy i skyggeflåten ofte uforsikrede, uten tydelig flaggstat, i svak teknisk stand og bemannet av personell med tvilsomt opplæringsnivå.

Les også: Ingen kontroll av russisk skyggeflåte langs norskekysten

Helikopter setter ned soldat på dekk av stort tankskip under operasjon til havs.
Franske styrker bordrer tankeren Deyna i Middelhavet 23. mars 2026, mistenkt for å være en del av Russlands skyggeflåte, i Middelhavet 20. mars 2026.

Presser russisk oljeeksport

Primorsk er en av Russlands viktigste eksportveier for Urals-olje og diesel, mens Ust-Luga er et sentralt knutepunkt for oljeprodukter. 

ERR melder at Primorsk har kapasitet til å eksportere over én million fat råolje per dag, og at Ust-Luga i fjor eksporterte 32,9 millioner tonn oljeprodukter. Når begge havnene rammes samtidig, bygger det seg raskt opp flaskehalser i hele logistikkjeden. 

Skyggeflåten har fått en viktig rolle i russisk oljeeksport. Ifølge en analyse fra Centre for Research on Energy and Clean Air, CREA, ble 56 prosent av russisk sjøbåren råolje i februar fraktet av sanksjonerte skyggeflåtefartøy, mens 33 prosent gikk med G7+-tankere. 

Fakta: Den russiske skyggeflåten

  • Hva er det?

    Begrepet brukes om en flåte av fartøy, først og fremst oljetankere, som brukes til å omgå sanksjoner og andre regler ved å skjule eierskap, bytte flagg og unngå vestlige forsikringsordninger. 

  • Hvorfor finnes den?

    Skyggeflåten vokste fram etter at G7-landene og EU innførte pristak på russisk olje. Tiltaket ble håndhevet ved å nekte shipping- og forsikringstjenester for olje som ble solgt over pristaket. 

  • Hvordan opererer den?

    Fartøyene knyttes til metoder som uklare eierstrukturer, hyppige flaggskifter, utkobling av AIS-sporing og omlasting av olje mellom skip for å gjøre opprinnelsen vanskeligere å spore. 

  • Hvor stor er den?

    Svenske Kustbevakningen viser til anslag på mellom 500 og 1.000 tankere, men understreker samtidig at det eksakte tallet er vanskelig å fastslå fordi flåten opererer skjult og uregulert. 

  • Hvorfor utgjør den en fare?

    Ifølge svenske myndigheter består flåten ofte av eldre og dårlig vedlikeholdte fartøy, gjerne med svak eller uklar forsikringsdekning. Det øker risikoen for ulykker, oljeutslipp og store opprydningskostnader for kyststater. 

EU har strammet til sanksjonene. Det samlede antallet sanksjonerte fartøy er nå oppe i nesten 600. Disse fartøyene er blant annet omfattet av havneforbud i EU og forbud mot en rekke maritime tjenester. 

Les også: Disse 5 grepene skal styrke USAs forsvar

Frykter nye utslipp i Østersjøen

Svenske Kustbevakningen opplyste 3. april at et skip på EUs sanksjonsliste ble stanset etter et oljeutslipp øst for Gotland.

Utslippet var da over 12 kilometer langt, og tankeren Flora 1 ble ansett som interessant for etterforskningen. Ifølge Kustbevakningen var det også uklarheter knyttet til både flaggstatus og andre forhold ved fartøyet. Skipet kom fra en havn i Finskebukta og fraktet olje.

To dager senere meldte AP at svenske myndigheter løslot Flora 1 fordi de ikke fant tilstrekkelige bevis for at fartøyet sto bak utslippet. Etterforskerne fikk samtidig bekreftet fra Kamerun at skipet seilte under landets flagg.

AP brukte saken som et eksempel på hvordan eldre tankere med uklar eier- og forsikringsstruktur kan bli et sikkerhets- og miljøproblem i Østersjøen.

 

ukraina-krisen skipsfart skip russland nasjonal sikkerhet verden miljø hvorfor energi