Norge

Russerne utvider søket etter krigshjelp fra USA

Bare tolv mil fra norskegrensa utvider russerne arbeidet med å heve krigsmateriell som USA sendte under andre verdenskrig.

Den russiske nordflåten har i lengre tid arbeidet med å heve objekter fra et transportsskip som ble senket under andre verdenskrig. Nå utvider de arbeidet.
Publisert Sist oppdatert

Den russiske øya Kildin ligger ved innfarten til Murmanskfjorden på Kolahalvøya.

I mars 1945 senket en tysk ubåt - U-995 - transportfartøyet Thomas Donaldson som fraktet krigsmateriell fra USA til Stalins Sovjetunionen, under sluttkampene.

Øya ligger bare tolv mil fra Norges grense i øst. I lengre tid har den russiske Nordflåten arbeidet med å heve objekter fra vraket som ligger på 55-60 meters dyp.

Nå har de bestemt seg for å utvide jakten, og planlegger å sette inn en flytende kran i området neste år, melder det russiske nyhetsbyrået Tass.

Brukt i øvelser

Tidligere har den russiske marinen brukt vraket som øvingsobjekt for dykkere, og det ønsker de også å fortsette med. Men i tillegg skal man trene på å manøvrere ubemannede ubåter i åpen hav.

Les også: Nå ber Russland om norsk hjelp

Det amerikanske skipet ble bygd i 1944, og var et av de siste som ble senket av tyske nazister som forsøkte å stanse forsyningslinjene til Murmansk.

Disse Murmanskkonvoiene regnes blant de mest dramatiske under andre verdenskrig. Skipene fraktet utstyr - hovedsaklig fra USA - til Murmansk og Arkhangelsk over Nordsjøen fra 1941 til 1945.

Om vinteren måtte skipene gå nært Finnmarkskysten, og man var svært utsatt for nazistiske angrep fra basene i Norge. Mellom 1000 og 1500 sjøfolk omkom da 104 handelsskip ble senket på ruten.

USS Thomas Donaldson fraktet krigsnødvendig utstyr og mat da det ble senket 20. mars 1945. Av mannskapet på 69 omkom fire. Fra skipet har man allerede hentet opp amerikanske M4 Sherman-tanks, ammunisjon og annet militært utstyr.

Vrak utenfor Finnmark

I 2015 ba Russland om norsk hjelp til å få hevet vraket av et russisk krigsfly som var skutt ned utenfor Berlevåg 15. september 1944. Fire sovjetiske flygere omkom, og den russiske ambassadøren sa den gangen til ABC Nyheter at det ville bety mye å få gravlagt dem.

Norske myndigheter avslo i første omgang henvendelsen, blant annet ved å henvise til at Norge hadde suspendert alt militært samarbeid med Russland etter annekteringen av den ukrainske Krim-halvøya.

Men etter at saken ble tatt opp i Stortinget ga man likevel en liten åpning for bistand en gang i fremtiden.

Les også:Åpner for å hjelpe Russland