Rødt vil ha ny maktutredning

Partileder Marie Sneve Martinussen viser til de to tidligere maktutredningene fra 1982 og 2003, som kartla hvem som har makt i det norske samfunnet og hvordan den utøves.

– En forutsetning for at demokratiet skal fungere, er at vi kjenner maktstrukturene og har virkemidler for å motvirke skjevfordeling, sier Martinussen til Klassekampen.

Frp sa i fjor høst til Dagsavisen at de var positive til en ny maktutredning, men har så langt ikke sagt noe om hvorvidt de vil støtte Rødts forslag.

Positiv til ny utredning

Sosiolog, forsker og tidligere Ap-statsråd Gudmund Hernes, som ledet den første maktutredningen mellom 1973 og 1982, er positiv til en ny utredning og sier det har skjedd store endringer i maktstrukturene i samfunnet de siste 50 årene.

– De viktigste institusjonene i samfunnet er radikalt endret. De er større, mer sammenvevd og tettere koblet sammen – også globalt.

Han peker særlig på medieutviklingen.

– For eksempel har papiravisene ikke bare falt i opplag; de redaktørstyrte mediene er svekket, og mediehus driver multimediale virksomheter på tvers av landegrenser.

Også profesjonaliseringen av den offentlige samtalen bør granskes, ifølge Hernes.

– Det har vokst fram en politisk klasse der unge rådgivere rekrutteres og sveises sammen i kommunikasjonsbyråer, og der de mot betaling kan motarbeide det de under midlertidige opphold i politikken forfektet og fremmet.

Oppfordrer til å støtte opp om forslaget

Hovedorganisasjonen Unio og Norsk Journalistlag oppfordrer Stortinget til å støtte opp om forslag om en ny makt- og demokratiutredning, skriver Unio i en epost til NTB. De opplyser at de gjerne bidrar med innspill til mandat.

– Vi må forstå hvordan makt utøves og fordeles i dagens Norge. En ny maktutredning vil gi viktige svar og bidra til å styrke tilliten til demokratiet, trepartssamarbeidet og våre institusjoner, sier Unio-leder Steffen Handal.

Leder i Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad, sier at uavhengig journalistikk og redaktørstyrte medier er helt avgjørende for den offentlige samtalen og en forutsetning for et velfungerende demokrati.

– Vi lever i en tid med demokratisk tilbakegang og der tilliten i samfunnet utfordres av ny teknologi og spredning av desinformasjon. En ny makt- og demokratiutredning vil kunne gi oss et viktig kunnskapsgrunnlag og bidra til å iverksette treffsikre tiltak for å verne om og styrke demokratiet, sier Tryggestad.

(©NTB)