Rødt med klare krav til Støres plan

Partier både til høyre og venstre kritiserte planen for Norge da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) la den fram 15. desember.

Tidligere har det blitt lagt fram såkalte regjeringserklæringer, med punkter fra A til Å om alle de politiske områdene. Men denne gangen har regjeringen laget en mer overordnet plan. Støre viste til at dette er bygget på erfaringer de fire første årene i regjering.

– Jeg kjenner ikke Ap igjen, uttalte Sps helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe etter framleggelsen.

Høyre-leder Erna Solberg kalte planen en lang rekke selvfølgeligheter og Sylvi Listhaug omtalte det hele som «mer prat fra Støre-regjeringen».

– Trenger mer handlekraft

Torsdag skal «Plan for Norge» opp til debatt i Stortinget. Rødt-leder Marie Sneve Martinussen sier til NTB at hun anser hele planen for å være en utfyllingsliste, og at hun har klare krav og forventninger til hva regjeringen vil gjennomføre i løpet av stortingsperioden.

– Rødt er enig i mange av målene regjeringen setter seg, men det er forskjell på en ønskeliste og en gjøreliste. For å oppnå målet om små forskjeller trengs det mer handlekraft og mindre seminarvirksomhet, sier Martinussen til NTB.

Planen inneholder fem hovedpunkter. De handler om økonomi, arbeid- og næringsliv, barn og unge, folkhelse og forebygging, og trygghet for landet. Sistnevnte omfatter blant annet en strengere innvandringspolitikk og betydelig styrking av Forsvaret.

– Det er en ambisiøs plan, sa Støre.

Lang vei å gå

– Vi velger å se på denne planen som en fyll-ut-oppgave, og Rødt tar utfordringen på strak arm. I budsjettforliket kom vi godt i gang, men vi har en lang vei å gå, sier Martinussen i forkant av debatten i Stortinget.

Hun sier partiets hovedområder vil være å øke velferdsstatens minsteytelser, styrke velferden i kommunene, ta et oppgjør med dagligvaregigantene og tette skattehull og sørge for et mer rettferdig skattesystem.

– I 2025 satte regjeringa rekord i antall «alvorsprater» med dagligvarekjedene. 2026 må bli året der vi går fra kjeft til handling. Matprisene og dagligvarebransjen driver forskjellene i Norge i taket. Det er familier med lavest inntekt som rammes hardest når prisene settes opp, og det er familiene med de største formuene som tjener på det, sier Martinussen.