EU-landene sier ja til asylbehandling i tredjeland – Frp vil ha med Norge

– Det har vært en hovedprioritet for vårt EU-formannskap. I Danmark har vi i mange år hatt et ønske om å skape et grunnleggende nytt asylsystem i Europa.

Det sier Danmarks utlendings- og integrasjonsminister Rasmus Stoklund (S).

Nå skal avtalen forhandles på plass i EU-parlamentet, før den til slutt kan bli en permanent lov.

Ifølge det danske nyhetsbyrået Ritzau skal EU-land deretter gå i gang med å finne land utenfor EU som er villige til å huse mottakssentre. Asylsøkere skal kunne bli overført til disse sentrene mens de får behandlet sin søknad om asyl i EU.

EU-landene har også stemt for retursentre utenfor EU, melder Ritzau. Dette gjelder asylsøkere som er blitt avvist, og skal returneres.

I likhet med lovverket for asylsentre i tredjeland, skal også dette forhandles på plass i EU-parlamentet før det eventuelt kan tre i kraft.

Liste over «sikre opprinnelsesland»

Ritzau skriver også at EU-landene på mandagens ministermøte er blitt enige om en felles liste over sikre opprinnelsesland.

Denne skal sikre hurtig behandling og utsendelse av asylsøkere fra land som er på lista, og som dermed ikke har behov for beskyttelse i EU.

– Jeg er glad for at det nå er enighet mellom medlemslandene om det nye forslaget til returforordning. Dette regelverket gir tydeligere regler for internering, strengere krav til tredjelandsborgere som oppholder seg ulovlig, og gir oss muligheten til å opprette retursentre i tredjeland for personer som ikke samarbeider om egen retur, sier statssekretær Joakim Øren (Ap) i en pressemelding. Han deltok på mandagens EU-møte i Brussel.

Øren sier at regelverket også vil gjøre det enklere å returnere personer som utgjør en sikkerhetsrisiko.

Det nye regelverket innebærer at personer uten lovlig opphold ikke bare skal forlate det enkelte landet, men hele Schengen/EU-området, ifølge Justis- og beredskapsdepartementet.

Opprinnelseslandene som er foreslått som sikre, er EU-kandidatlandene samt Kosovo, Bangladesh, Colombia, Egypt, India, Marokko og Tunisia.

I alt er det ni kandidatland som står i kø for å komme inn i EU: Albania, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia, Georgia, Moldova og Ukraina.

Mener Norge henger etter

Innvandringspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet Erlend Wiborg mener EU nå strammer inn i tråd med Frps linje, og at Norge må henge med i timen.

– Det vi ser nå, er at EU beveger seg i retning av det Fremskrittspartiet har argumentert for i over et tiår. Når Europa nå åpner for mottak utenfor unionen, er det en erkjennelse av at dagens system har bidratt til farlige reiseruter, menneskesmugling og manglende kontroll. Igjen ser vi at politikken Frp har stått alene om, blir allment akseptert, sier Wiborg.

Han mener Norge må gi tydelig støtte til slike løsninger og aktivt jobbe for tredjelandssentre.

– Frps forslag har blitt nedstemt gang på gang i Stortinget, men nå må de andre partiene våkne og forstå at en strengere linje ikke bare er mulig, den er nødvendig, sier han.

Fått kritikk

Danmark har i flere år jobbet i EU for både mottakssentre og retursentre utenfor EU. I mottakssentrene får asylsøkere søknaden behandlet før de kommer inn i EU, mens det i retursentre vil samles folk som har fått avslag på søknaden og venter på å bli sendt tilbake til sitt hjemland.

Den danske regjeringen mener tiltaket vil bidra til å minske innvandringen til Europa og samtidig sørge for at de som får adgang, har reelle krav på beskyttelse.

En slik løsning er imidlertid møtt med sterk kritikk fra menneskerettsorganisasjoner, FN og EU-politikere på venstresiden. De mener at slike sentre kan føre til menneskerettsbrudd og innebære brudd på folkeretten.