Verden

Risikoen for energisjokk øker

Ifølge Handelsbankens økonomer frykter markedet i økende grad risiko for et mer vedvarende energisjokk. Årsaken til det er Donald Trumps krigføring i Midtøsten.

Donald Trumps krigføring i Midtøsten har sendt energiprisene til værs.
Publisert
SE SISTE NYHETSVIDEO

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen. 

Fredag ble en stygg dag på Wall Street, og det er nå én måned siden USA og Israel gikk til angrep på Iran. Mange investorer frykter at konflikten i Midtøsten vil bli mer langvarig, og dermed holde energiprisene høye.

Risiko for vedvarende energisjokk

«Samtidig økte usikkerheten ytterligere etter signaler om at USA vurderer mer direkte involvering, blant annet en mulig operasjon for å sikre iransk uran. Markedet priser dermed i økende grad risikoen for et mer vedvarende energisjokk, med høyere inflasjon og svakere vekst som resultat», skriver Handelsbanken i en ny rapport.

Det ser heller ikke ut til å være en umiddelbar løsning på konflikten som har eskalert videre gjennom helgen. Nå har Iran-støttede Houthi-styrker blitt mer involvert, samtidig som USA har styrket sin militære tilstedeværelse i regionen. Det har bidratt til en rød start på børsuken i Asia, med en særlig svak utvikling i Japan og Sør-Korea.

En høy oljepris slår derimot godt ut på Oslo Børs, som stiger 0,7 prosent til 1.995,02 poeng mandag formiddag.

Vises i makrobildet

Handelsbanken understreker at økte energipriser også begynner å slå tydeligere inn i makrobildet. I forrige uke kom tall som viste at amerikansk konsumenttillit falt til sitt laveste nivå på tre måneder i mars, med University of Michigan-indeksen ned fra 55,5 til 53,3 i februar.

«Fallet var bredt basert på tvers av inntektsgrupper og skyldes i stor grad økte energipriser og større økonomisk usikkerhet. Samtidig steg inflasjonsforventningene det neste året til 3,8 prosent, den største økningen siden april i fjor, drevet av høyere bensinpriser», skriver Handelsbanken.

Tøffere tider

En ny undersøkelse fra Bloomberg viser at mange økonomer oppjusterer inflasjonsanslagene fremover, samtidig som det kuttes i vekst- og etterspørselsutsiktene.