Ripe i lakken for Ursula von der Leyen – tapte mot storavis i EU-domstolen

Saken, som blir omtalt som Pfizergate, blir dermed stående som en alvorlig ripe i lakken for EU-kommisjonens president.

Saken har pågått siden 2022, da New York Times tok saken til EU-domstolene etter at kommisjonen nektet å utlevere tekstmeldingene mellom Pfizer-direktør Albert Bourla og von der Leyen om en vaksineavtale under koronapandemien.

«Bygget tillit»

Sms-utvekslingen pågikk like i forkant av at EU inngikk en avtale med Pfizer om kjøp av opptil 1,8 milliarder vaksinedoser i mai 2021.

Kjøpet var den største av alle vaksineavtalene EU-kommisjonen inngikk, ifølge Politico.

I et intervju med avisen i 2022, sa Bourla at sms-ene hadde bidratt til «å bygge tillit» mellom dem.

Men da avisa ba om innsyn i sms-utvekslingen, hevdet kommisjonen at tekstmeldingene var slettet ettersom de ikke var blitt vurdert som så viktige at de burde spares.

Krever forklaring

Men den forklaringen holder ikke, mener EU-domstolen.

– Kommisjonen må komme med rimelige forklaringer som innebærer at allmennheten og tribunalet skjønner hvorfor man ikke har kunnet finne meldingene, skriver domstolen i en pressemelding.

Kommisjonen skriver i en pressemelding onsdag at de tar dommen til etterretning.

– Vi vil studere dommen nøye og beslutte de neste skrittene, heter det i uttalelsen, der kommisjonen samtidig lover å komme med en mer detaljert forklaring.

– Åpenhet har alltid vært av største betydning for kommisjonen og president von der Leyen, understreker kommisjonen.

Stor avstand mellom liv og lære

Kritikere mener saken først og fremst viser at det er stor avstand mellom retorikk og handling når det gjelder åpenhet.

– Pfizergate- saken er det mest illustrerende eksempelet på et vedvarende misforhold mellom hvordan presidenten håndterer åpenhet, og retorikken hennes, sier Nick Aiossa, som leder Transparency International Europe, til Politico.

– Dette har resultert i en kultur der hindring trumfer ansvarlighet, sier han.