Riksrevisjonen: Tilsynelatende umulig å nå klimamålene til jordbruket

Styringen fra Landbruks- og matdepartementet på klimaområdet bærer preg av mangel på en tydelig strategi, av uklare ansvarsforhold og av lite samsvar mellom ambisjonene og oppfølgingen, skriver Riksrevisjonen i sin gjennomgang.

En egen klimaavtale mellom staten og jordbruket ble inngått i 2019. Avtalen ligger til grunn for klimaarbeidet i jordbrukssektoren, og setter et konkret og ambisiøst mål for utslippskutt.

– Det er et stort gap mellom avtalens premiss om utslippsreduksjoner i jordbruket og de faglig beregnede anslagene for hva som er mulig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Målet med avtalen er å redusere klimagassutslipp og øke opptaket av karbon fra jordbruket tilsvarende 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter samlet for perioden 2021 til 2030.

– Utslippene ligger an til å bli omtrent som i dag i 2030, sier Schjøtt-Pedersen.

– Ikke tilfredsstillende

Nå er Riksrevisjonens konklusjon om oppfølgingen og mulighetene for måloppnåelse «ikke tilfredsstillende» – den mildeste formen for kritikk revisjonen kan gi.

– Ingenting tyder på at det er mulig for jordbruket å få til store utslippskutt innen 2030. Det har tatt lengre tid enn ventet å sette i verk klimatiltak. Virkemidlene samsvarer ikke med det høye ambisjonsnivået, sier Schjøtt-Pedersen.

– Departementet mangler en tydelig strategi, og den styrende myndighetens oppfølging er ikke tilfredsstillende, sier han.

En viktig del av klimaavtalen er målet om reduserte utslipp av klimagasser per produsert enhet. Virkemidlene på gårdsnivå er likevel beskjedne og gir relativt lave utslippsreduksjoner.

Satsingen er viktig for at jordbruket på lang sikt skal kunne bidra til et lavutslippssamfunn.

Målkonflikter

Schjøtt-Pedersen peker dessuten på at målkonflikter i jordbrukspolitikken er en stor utfordring for klimaarbeidet.

Jordbruket skal omstille seg til mer klimavennlig produksjon, men også ivareta for eksempel matsikkerhet, beredskap og verdiskaping. Det gjenstår mye arbeid med å finne løsninger på hvordan disse målkonfliktene skal håndteres.

– For styringen opp mot klimamålene i 2030 er det viktig å ha realistiske forventninger til hvor store utslippskutt man kan oppnå på kort sikt, sier han.

Riksrevisjonen peker også på at det å få ned matsvinn og endre kostholdet hos forbrukerne, er viktig for å få til utslippskutt.

– Framdriften av kutt i matsvinn går også for sakte, sier Schjøtt-Pedersen.