Riksrevisjonen slår alarm om statens skolesatsing

– Styresmaktene har satset på grunnleggende ferdigheter i 20 år, og Stortinget har økt midlene til dette. Da er det kritikkverdig at norsk skole ikke har utrustet flere elever med gode grunnleggende ferdigheter, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen da rapporten ble lagt fram på en pressekonferanse tirsdag.

Rapporten konkluderer med at andelen elever med svake grunnleggende ferdigheter har økt kraftig siden 2015. I Pisa-kartleggingen fra 2022 hadde 12 til 14 prosentpoeng flere elever lese- og regneferdigheter på laveste mestringsnivå sammenlignet med 2015.

Det vil si at 31 prosent av norske elever i grunnskolen har svake ferdigheter i matematikk. For lesing er tallet 27 prosent.

Et flertall av rektorer og skoleledere opplever ifølge rapporten også at skriveferdighetene heller ikke har blitt bedre de siste ti årene, og at forskjellene mellom elevene har økt.

Etterlyser skoleforlik

Rapporten vekker også sterke reaksjoner på Stortinget. Frps utdanningspolitiske talsperson Simen Velle er klar i sin tale.

– Det er et budskap som regjeringen bør ta svært alvorlig. Når nesten hver tredje elev går ut av skolen uten å mestre lesing og regning, sier det seg selv at voksenlivet blir krevende.

Hege Bae Nyholt, Rødt-politiker og medlem av utdanningskomiteen på Stortinget, mener man må tenke nytt.

– Det nytter ikke lenger med symbolpolitikk som lengre skoledager og mer testing. Nå må vi legge opp til en skolehverdag med færre timer og mer lek som gjør unger i stand til å lære.

KrFs Joel Ystebø mener rapporten viser at kvalitet må prioriteres over kvantitet. Han etterlyser et skoleforlik.

– Ingen kan dokumentere at milliardene brukt på lengre skoledager de siste 30 årene har gitt mer læring. Tvert imot sier departementet i rapporten at kvaliteten på timene er viktigere enn antall timer, sier Ystebø.

Kritiserer departementet

Norge kommer også dårlig ut internasjonalt. I Pisa-kartleggingen fra 2022 hadde Norge en høyere andel elever på laveste mestringsnivå i både lesing og matematikk enn de andre nordiske landene, Estland og OECD-landene.

Det er til tross for at Norge er blant landene som bruker mest penger på utdanning, ifølge Kunnskapsdepartementet og OECD.

Riksrevisjonen peker også på svakheter ved Kunnskapsdepartementets styring. Det fremheves blant annet at det er uklart hvilken effekt statlige tiltak har hatt gjennom årene, og at lærernormen ikke har endret elevenes trivsel og læring.

– Dette øker risikoen for at kommuner og skoler ikke har statlige rammer for opplæring som bidrar til å styrke elevene sine grunnleggende ferdigheter, sier Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonens undersøkelser dekker perioden etter at Kunnskapsløftet ble innført i 2006 og fram til 2025.