Reuters-analytiker: Trump har et kryptonitt – renter

– Statsrentesjokk kan være Trumps kryptonitt, sier Reuters-kommentatoren Mike Dolan.

For å avkode påstanden til mer forståelig språk: Kryptonitt er et av få materialer som kan skade Supermann i tegneseriene og filmene, en av hans ytterst få svakheter. Statsrenter er rentene på statsobligasjoner og andre verdipapirer som stater utsteder for å låne penger.

– Den amerikanske staten bruker mer penger enn den har av inntekter, så den må låne penger. Økte statsrenter betyr at den må låne mer penger til å betjene gjelden og har mindre til andre formål, forklarer Erik Bruce i Nordea i en epost til NTB.

2. april 2025 kunngjorde Trump ny straffetoll mot stort sett alle verdens land. Det førte til et kraftig og svært synlig børsfall, men også andre økonomiske konsekvenser. Dolan skriver at flere i økonomikretser mener en kraftig økning i statsrentene bidro til at presidenten deretter endret kurs og utsatte innføringen.

Bruker straffetoll igjen

Om dette kan skje igjen, er et åpent spørsmål, noe som øker innsatsen for både investorer i amerikanske statsobligasjoner og administrasjonen selv.

Turbulensen på finansmarkedene etter tollkunngjøringen i fjor roet seg raskt, men mange investorer kan ha jublet for tidlig og gått ut fra at det til slutt ville bli handelsavtaler mellom USA og andre storøkonomier.

Når Trump nå igjen har brukt trusselen om straffetoll som pressmiddel mot EU, virker det som europeiske ledere raskt innser at fjorårets handelsavtale med USA kun økte Trumps vilje til å bruke toll som våpen, skriver Dolan.

Handelsavtalen EU inngikk med USA i august 2025, var ikke vedtatt i EU-parlamentet og virker nå å være satt på vent. EU har også planer for å innføre toll som mottiltak dersom Trump gjør alvor av truslene om straffetoll over Grønland.

Stort eierskap

Om europeiske land nå ikke er villige til å gi etter og godta toll, må markedene ta mulighetene for ytterligere eskalering. Europeiske land eier enorme mengder amerikanske aksjer og obligasjoner, og det i seg selv er et sterkt våpen, skriver Dolan. Ett dansk og ett svensk pensjonsfond har allerede solgt det meste av det de eier i USA.

Mandag var det helligdag i USA – Martin Luther Kings fødselsdag – og markedene var derfor stengt. Dermed var det først tirsdag man fikk se reaksjonen på markedene: Et hopp i både tiårsrenten og trettiårsrenten på amerikanske statsobligasjoner, samtidig som dollaren falt.

Det er i alle tilfeller en uvanlig kombinasjon, men det er trolig statsobligasjonene som vekker uro hos folk i Washington. Aksjemarkedene er uansett på rekordhøye nivåer og er mer flyktige enn obligasjoner. Det er også lettere å peke på faktorer som den bobleaktige KI-sektoren og resultatsesong.

Dyrere for amerikanere flest

Dollarfallet er et tegn på at USAs status som trygg havn for verdens kapital, kan være i fare, men det kan også kobles til andre faktorer enn tollpolitikk. En svakere dollar kan også hjelpe amerikanske eksportnæringer.

Derimot skaper økte statsrenter et helt annet problem: Det gjør det enda vanskeligere å betale ned USAs skyhøye statsgjeld. 30-årsrentene på amerikanske statsobligasjoner ligger nå høyere enn de gjorde da Trump ble president, på tross av at styringsrenta er blitt kuttet tre ganger.

USA skylder nærmere 40 billioner dollar – altså førti tusen milliarder – og gjelda øker med drøyt 4,5 milliarder dollar om dagen, ifølge nettsiden US-Debt-Clock.com. 4,5 milliarder dollar tilsvarer drøyt 45 milliarder norske kroner.

I tillegg kan økte statsrenter øke boliglånsrentene for vanlige amerikanere. Det rimer dårlig med Trumps uttalte mål om å minke levekostnadene foran mellomvalget i november. Samtidig viser meningsmålinger i USA at velgere flest synes Trump bruker for mye tid på utenrikspolitikk, istedenfor økonomien.