Rekordmange dømt til forvaring

Antallet straffedømte som ilegges en straff uten definert dato for løslatelse, nådde en ny topp i fjor. I alt ble 27 personer ansett som så farlige at domstolen mener de ikke skal slippes tilbake i samfunnet uten at det først skal vurderes om det er trygt.

.Jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo mener han ser tegn til at straffereaksjonen brukes for ofte.

– Det er for vilkårlig og for tilfeldig. Det beskytter verken meg eller min familie, sier Andenæs til P4.

Antallet som årlig ilegges en slik streng straffereaksjon, har som oftest vært mellom 15 og 20, men med enkelte variasjoner, viser en oversikt fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I gjennomsnitt ble det gitt 0,35 forvaringsdommer per 100.000 innbyggere i tiårsperioden 2016–2025, mot 0,29 i den foregående tiårsperioden.

I 2023 ble bare åtte straffedømte ilagt forvaringsstraff, en kraftig nedgang fra 2020 og 2021, da hele 25 personer årlig fikk forvaringsstraffer.

– I 2025 ble det registrert 27 nye dommer på forvaring, 67 på tvungent psykisk helsevern og 12 på tvungen omsorg. For hver av disse særreaksjonstypene er dette det høyeste antallet i noe år av denne statistikken, slo SSB fast da oversikten over fjorårets straffereaksjoner ble publisert.

– Når det har vært lovendringer i forbindelse med forvaringsreaksjonene, så har det alltid blitt understreket hvor unntaksvis disse reaksjonene skal brukes. Nå er det blitt mer alminnelige reaksjoner; det er ingen heldig utvikling, sier Mads Andenæs.