Regjeringen vurderer strengere cruiseregler på Svalbard: – Høyst nødvendig

Regjeringen vurderer å innføre et generelt tungoljeforbud for skip og cruiseskip som ferdes i farvannet rundt Svalbard. I tillegg vurderer regjeringen å innføre størrelsesbegrensninger på skip på Svalbard. Det skriver Justis- og beredskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet i en pressemelding.

– Det er høyst nødvendig og på tide. Et tungoljeforbud bør man på sikt innføre langs hele Norskekysten, sier Lars Haltbrekken (SV) til ABC Nyheter.

Han sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, og er en av fire SV-representanter som har fremmet et forslag på Stortinget om å stramme inn reglene for cruisenæringen i Norge og på Svalbard.

Per i dag er det forbudt for skip å bruke tungolje i naturreservatene på østsiden av Svalbard og i de tre store nasjonalparkene i vest, men det er ingenting som hindrer store cruiseskip på tungolje fra å legge til kai i for eksempel Longyearbyen.

– Vi ber om at et tungoljeforbud for Svalbard innføres fra 1. januar 2021 og for hele Norge fra 1. januar 2025. Konsekvensene av oljesøl med tungolje kan være katastrofale for Norge og norsk dyreliv, fortsetter Haltbrekken.

Justisdepartementet opplyser i en e-post til ABC Nyheter at et generelt tungoljeforbud må utredes ytterligere før det sendes på høring. Etter en høring kan regjeringen si noe om hva det endelige utfallet blir – om det blir et tungoljeforbud på Svalbard eller ikke.

– De største skipene bruker tungolje

Klima- og miljøorganisasjoner, den organiserte turistnæringen på Svalbard, og den organiserte ekspedisjonscruisenæringen ønsker alle et generelt tungoljeforbud på Svalbard velkommen. Både Visit Svalbard og Association of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO) har underskrevet et opprop for å få på plass et forbud mot tungolje.

AECO er en bransjeorganisasjon som skal sørge for at eksepdisjonscruiseturisme i Arktis gjennomføres på en måte som tar hensyn til og skåner miljøet og lokal kultur. De har passert 70 medlemmer, og deres medlemmer har fraktet nesten 20.000 cruisepassasjerer til Svalbard i 2019.

– Det har vært praksis blant våre medlemmer i mange år å frastå fra bruk av tungolje. I høst fikk vi på plass en formell retningslinje for alle våre medlemsbedrifter som forplikter dem til å la være å bruke tungolje, forteller kommunikasjonssjef i AECO, Edda Falk til ABC Nyheter.

Hun er glad for at regjeringen vurderer å følge etter, slik at også uorganiserte operatører ikke får bruke tungolje, som i dag er et av de billigste drivstoffene tilgjengelig på markedet.

– I dag er det de største skipene som kommer til Svalbard som går på tungolje. Et tungoljeforbud vil i hovedsak påvirke den ordinære, konvensjonelle kai-til-kai cruiseturismen, og ikke ekspedisjonscruiseturismen som vi representerer. Totalvurderingen rederiene må gjøre da er om de vil seile til Svalbard med dyrere drivstoff eller la være.

Ekspedisjonscruise til Arktis: – Næringen kan ikke vokse inn i evigheten

– Rammer når naturen trenger det minst

Miljøorganisasjonen Bellona jobber for å få innført et tungoljeforbud i hele Arktis. Fagansvarlig for Arktis, Sigurd Enge tolker pressemeldingen fra regjeringen positivt.

– Den sier ikke så mye spesifikt, men at regjeringen nå vurderer et generelt tungoljeforbud på Svalbard er viktig. Det er ikke bare én grunn til å gjøre dette, men mange grunner, sier Enge til ABC Nyheter.

Den viktigste grunnen er at tungolje er nærmest umulig å samle opp når den har havnet i havet, særlig i arktiske områder.

– Skjer det utslipp av tungolje om høsten, fryser oljen inn i isen, og frigjøres på nytt ved vårløsningen, akkurat når naturen trenger det minst.

Konsistensen gjør tungolje spesielt skadelig for den arktiske naturen.

– Dersom en sjøfugl får en oljeflekk på seg på størrelse med et kronestykke, vil den dø fordi den fryser ihjel. Oljeflekker i fjærene tilsvarer at vi mennesker skulle klippet hull i klærne våre, fortsetter Enge.

Les også: Vinteren på Svalbard kan bli 20 grader varmere om 80 år

Tungolje akselererer issmelting

Bellona har ikke oversikt over hvor utbredt det er med tungoljesøl i arktiske områder. Det er ikke enkelt å holder oversikt grunnet de store avstandene i regionen, påpeker Enge.

– Det er ikke ofte man hører om større utslipp i Arktis, men det skjer. Når cruisetrafikken øker i så stor grad som den gjør nå, øker også risikoen for utslipp av tungolje. Et tungoljeforbud vil fjerne risikoen for utslipp fra tungolje.

Selv om miljøorganisasjonen ikke ønsker å risikere utslipp av andre typer oljer heller, er det likevel bedre valg enn tungolje fordi andre typer olje forvitrer fortere og fordamper mer. Tungolje har også en annen, stor ulempe.

– Når du forbrenner tungolje får du utslipp av sot. Det frigjøres i atmosfæren og faller ned igjen på isen og gjør isen mørk. Mørk is fører til at issmeltingen akselerer.

For å få på plass et forbud mot tungolje i internasjonale farvann, må det internasjonale lovverk på plass. FNs sjøsikkerhetsorgan IMO jobber med å få på plass et tungoljeforbud i hele Arktis, ifølge Bellona.

Les også: Svalbard-politikere vurderer turistskatt

Store cruiseskip sårbare ved ulykker

Beredskapen på Svalbard er sårbar. Det er mørkt og kaldt halve året, og store mengder is kan gjøre skipsferdsel utfordrende. Samtidig er det langt til fastlands-Norge. Det er noe av årsaken til at regjeringen også vurderer å innføre størrelsesbegrensning på skip på Svalbard.

Tråleren «Northguider» havarerte i et naturreservat på Svalbard 28. desember i fjor. Mannskapet på 14 ble reddet ut med helikopter.

– Hadde det skjedd fem minutter lenger unna Longyearbyen i flydistanse, hadde det ikke vært nok drivstoff til å fly til det forliste skipet og tilbake. Det var helt på grensen av hva beredskapen på Svalbard klarte av en redningsaksjon, sier Enge i Bellona.

Skipet ble forsøkt hentet ut i sommer, men redningsmannskapet ble ikke ferdige. Skipet ble tømt for dieselolje for å hindre oljesøl, men blir liggende fast i isen til neste sommer.

Også i september i år måtte 16 passasjerer hentes ut med helikopter etter at det svenske passasjerfartøyet MS «Malmö» seg fast i isen sør-vest i Hinlopenstredet.

– Vi klarte med et nødskrik å redde ut 14 personer i romjulen i fjor. Har man mange tusen mennesker i samme situasjon, har beredskapen på Svalbard et problem. «Viking Sky»-hendelsen i Hustadvika viste oss at helikopter ikke er en gunstig måte å evakuere et så stort skip på, påpeker Enge.

Det finnes ingen stående beredskap på Svalbard som er i stand til å håndtere cruiseskip med flere tusen passasjerer. Det kan potensielt ta flere døgn å få på plass redningsmannskaper. Skulle en slik ulykke være ute, er også faren for oljesøl til stede uten at det er tilstrekkelig med beredskap i nærheten til å rydde opp.

– Gapet mellom organiserte og uorganiserte blir større

I pressemeldingen skriver regjeringen at de vurderer å innføre størrelsesbegrensning på skip, både av miljø- og beredskapshensyn. Hvordan en slik størrelsesbegrensning skal se ut, sier pressemeldingen ingenting om.

– Vi ønsker å være med i diskusjonen om hvordan dette skal løses, sier styreleder i Visit Svalbard, Ronny Strømnes, til ABC Nyheter.

Visit Svalbard representerer det organiserte reiselivet på Svalbard. De er inneforstått med at størrelsesbegrensninger for cruiseskip kommer før eller senere.

– Utfordringen vår er den uorganiserte delen av reiselivet. Gapet mellom de organiserte og de uorganiserte blir større og større. Derfor ønsker vi mer regulering, slik at konkurransen i reiselivet kan foregå på like vilkår.

Strømnes mener et tungoljeforbud i seg selv vil virke begrensende.

– Det er stort sett eldre og store skip som fyrer med tungolje.

På lørdag meldte regjeringen at de vil sette ned et utvalg som skal vurdere beredskapsmessige utfordringer med cruisetrafikken i hele Norge, for å hindre en ny «Viking Sky»-hendelse.

Strømnes tror et slikt utvalg vil se på hvordan trafikkbegrensninger kan gjøre cruisenæringen tryggere.

– Visit Svalbard vil være med i utvalget og ha en stemme der. Utvalget skal legge rammebetingelsene for cruisenæringen i Norge og på Svalbard, som igjen blir førende rammebetingelser for det organiserte reiselivet på Svalbard. Det er viktig at det arbeidet som starter opp nå er faktbaert, ikke basert på antakelser.