Norge
Regjeringen vil ha bedre kontroll på datasentrene - varsler konsesjonsordning
For å få kontroll på veksten av datasentre i Norge vil regjeringen innføre en konsesjonsordning. Den omfatter både nye og eksisterende sentre.
Hovedpunktene i konsesjonsordningen skal være klare neste høst, og den skal stille flere krav til datasentre i Norge.
– Hensikten er å få mer kontroll på veksten blant datasentre og sørge for at vi får de datasentrene vi faktisk trenger, sa digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen (Ap) på en pressekonferanse mandag.
Grepet skal sørge for at de mest samfunnsnyttige datasentrene kommer til Norge.
– Datasentre som driver med kryptovirksomhet, vil ikke regnes som samfunnsnyttige, sa Micaelsen, men pekte blant annet på tjenester innen helse, forsvar, mobilnettet og kunstig intelligens.
– Mer kontroll
– Selv om vi skal bygge ut mer kraft og mer nettkapasitet, så er det ikke realistisk, ei heller ønskelig, å etablere så mange datasentre i Norge som det vi ser konturene av nå. Vi må ha en kontrollert vekst av hensynet til nett, kraft og natur, sa energiminister Terje Aasland (Ap).
Samtidig varslet Micaelsen at det kan bli aktuelt med statlig eierskap i særlig samfunnsviktige datasenterprosjekter.
I tillegg vil konsesjonsordningen også gjelde for eksisterende datasentre, sa Micaelsen.
– Det betyr at det vil gjelde for alle, både eksisterende og nye aktører. Vi skal selvfølgelig ha dialog med bransjen om hvordan vi kan utforme overgangsordninger for eksisterende næringsliv. Det skulle bare mangle, sa han.
Statnett kommer også til å stille krav til datasentre framover.
Statnett begrenser ny kraft midlertidig
Kort tid før regjeringens pressekonferanse mandag morgen opplyste Statnett at de innfører en midlertidig stans av ytterligere reservasjon av nettkapasitet til datasentre. Noe av hensikten er å skaffe seg mer kunnskap om denne type forbruk.
– Tiltakene er nødvendige for å sikre forsvarlig drift av kraftsystemet, opplyste Statnett.
Statnetts tiltak innebærer midlertidig stans av nye tilknytningsreservasjoner og behandling av nye søknader om godkjenning av anleggsfunksjonalitet.
– Denne beslutningen har de tatt på eget, faglig grunnlag, sa Micaelsen.
Strømkrevende
Statnett har så langt i år mottatt søknader om rundt 26.000 megawatt med nytt forbruk i Norge. Datasentre står for tre firedeler av disse forespørslene, sa energiministeren på pressekonferansen.
– Det er mer enn hele Norges forbruk i dag, sa Aasland.
Norske datasentre brukte 3,2 terawattimer strøm i fjor. Det er fire ganger så mye som for tre år siden, viste en rapport fra Menon Economics i oktober. Datasentrene står også for omtrent halvparten av strømmen som er satt av til nye prosjekter i strømnettet.
– Vi må ha nok strøm på riktig sted til samfunnsnyttige formål. Derfor tar vi grep nå, sa Aasland.
En rapport fra Teknologirådet konkluderte i fjor med at datasentre gir få faste jobber, og at 90 prosent av dem eies av utenlandske selskaper.
Fortsatt skeptisk
Partileder Marie Sneve Martinussen i Rødt sier regjeringens forslag om konsesjonsordning var på høy tid, men hun er fortsatt skeptisk.
– Vi frykter at mange datasentre fremdeles kan koble seg på strømnettet og øke kraftforbruket, selv etter regjeringens tiltak. Et konsesjonssystem for datasentre holder ikke om ikke de internasjonale datasentrene i tillegg sendes bakerst i strømkøen, understreker hun i en kommentar til NTB.
Hun peker på at Rødt har foreslått å gjøre slik som Danmark, der datasentre uten samfunnskritiske oppgaver skal nederst på listen.
Frps Tor Mikkel Wara sier det var på høy tid at regjeringen kom med tiltak.
– Nå forventer vi at regjeringen får fart på arbeidet med nye regler, sier han.
Aps parlamentariske leder Tonje Brenna opplyser at de vil prøve å få til et datasenterforlik i Stortinget.
– I dag har Ap-regjeringen lagt fram en rekke kraftfulle tiltak for å regulere datasenternæringen for å sikre fortsatt politisk kontroll. Det er jeg glad for og ser fram til å behandle forslagene i Stortinget, sier hun.
Savner tempo
Høyre mener det var på tide med en konsesjonsordning.
– Vi savner enda større tydelighet og tempo fra regjeringen. Datasentrene må bidra til ny kraftproduksjon og avlasting av kraftnettet, bedre utnyttelse av overskuddsvarmen og større nasjonale og lokale ringvirkninger, skriver energipolitisk talsmann Aleksander Stokkebø i en e-post til NTB.
Senterpartiets Maren Grøthe forventer også høyt tempo fra regjeringen i saken.
– Det kan ikke være slik at datasentre bruker strømmen og ressursene våre uten at lokalsamfunnet får noe igjen for det. Lokale bedrifter og folk flest må komme først, sier Grøthe i en kommentar til NTB.
Behandler forslag i Stortinget
Både SV, MDG, KrF, Sp og Rødt har krevd en midlertidig datasenter-stans til et tydeligere regelverk er på plass, mens Frp, Ap og Høyre vil ha strengere kontroll og prioritering av hvem som skal få kraft.
Forrige tirsdag avviste Stortinget å hastebehandle et forslag om stans i tildelingen av strøm til datasentre. Forslaget fra Rødt, MDG, SV, KrF og Sp skal nå behandles i energi- og miljøkomiteen.
SVs Lars Haltbrekken sier at han gleder seg til å sette seg ned og utmeisle en konsesjonsordning. Han mener det er på overtid.
– Datasentre har dukket opp som stillehavsøsters langs kysten, da er det bra regjeringen endelig tar grep om den ukontrollerte veksten, sier han.