Regjeringen hyllet Modi – Oljefondet svartelistet alliert for korrupsjon

Narendra Modi er reist hjem. Besøket i Oslo — det første av en indisk statsminister på 43 år — ble markert med pomp og prakt, handelsavtaler, en ny grønn strategisk partnerskap-erklæring og taler om et dypere samarbeid mellom India og Norden. 

Det som ikke ble nevnt: At Oljefondet kort tid før besøket hadde kastet ut to selskaper i Adani-konsernet, gruppen til en av Modis nærmeste forretningsallierte,  Gautam Adani.

To Adani-selskaper ut

Adani Ports and Special Economic Zone ble utelukket i 2024 på grunn av risiko for medvirkning til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig og konflikt.

I februar i år ble også Adani Green Energy utelukket på grunn av uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til, eller selv er ansvarlig for, grov korrupsjon eller annen grov økonomisk kriminalitet. 

Det vil si: Oljefondet kastet ut selskapet knappe tre måneder før Modi ankom Oslo.

Utelukkelsen ble ikke nevnt i noen offisielle uttalelser fra besøket. Den ble heller ikke tatt opp fra norsk politisk hold. Og den ble ikke et pressespørsmål — for Modi tok ikke spørsmål fra pressen. 

Journalist Helle Lyng Svendsen fra Dagsavisen forsøkte desperat å få Modi i tale da hun ropte fra salen. 

– Prime Minister Modi, why don't you take some questions from the freest press in the world?, Modi gikk ut uten å svare.

I India ble koblingen likevel tatt opp — av opposisjonen. Kongressleder Rahul Gandhi postet på X dagen etter Modis ankomst til Oslo.

– Modi ji, did Norway agree to your personal request to remove Adani from their pension fund blacklist?

Gandhi la ved to nyhetsklipp side om side: ett fra februar om at Oljefondet hadde kastet ut Adani Green Energy, ett fra 18. mai om at Modi begynte sitt historiske Norges-besøk.

– Etikk, ikke politikk

Folkerettsforsker Cecilie Hellestveit satt i Etikkrådet da Adani-sakene ble vurdert. Hun sier vurderingene kun tok utgangspunkt i selskapenes handlinger.

— Adani-saken var i utgangspunktet en Myanmar-sak. Vi vurderte hvilken rolle selskapene hadde der, og risikoen for medvirkning til grove internasjonale forbrytelser, sier Hellestveit.

Hun understreker at dette er vurderinger som skal være nasjonalitetsnøytrale.

— Om et selskap er notert i London, USA, Shanghai eller India har ikke relevans i seg selv. Det avgjørende er risikoen for medvirkning til overgrep eller grov korrupsjon, sier hun.

Finansdepartementet: Ikke utenrikspolitikk

ABC Nyheter har spurt Finansdepartementet hvordan det vurderer at Oljefondet har utelukket to Adani-selskaper samtidig som regjeringen investerer tungt i India-relasjonen.

Statssekretær Marte Gerhardsen svarer at fondet ikke skal brukes som politisk verktøy.

— Målet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland er å oppnå høyest mulig avkastning med en akseptabel risiko. Pensjonsfondet er ikke et virkemiddel i utenrikspolitikken, svarer statssekretæren.

Departementet understreker også at det etiske rammeverket gjelder selskaper, ikke land.

På det punktet beskriver Hellestveit den samme grunnmodellen. Etikkrådets vurderinger retter seg mot enkeltselskaper, ikke mot stater.

Men hun peker samtidig på at slike saker fort får et politisk liv når store selskaper og sterke stater blir berørt.

— Store selskaper som blir ekskludert, går gjerne til egne myndigheter, og så blir saken tatt opp med norske myndigheter. Da blir det politikk rundt det, selv om vurderingen i utgangspunktet er etisk og selskapsrettet, sier Hellestveit.

Etikkrådet satt på pause

Saken får en ekstra dimensjon fordi Etikkrådets adgang til å gi nye tilrådinger om observasjon og utelukkelse midlertidig er satt på pause.

I november 2025 ba Stortinget regjeringen gjennomgå det etiske rammeverket for Oljefondet. Få dager senere ble det fastsatt midlertidige etiske retningslinjer. I denne perioden skal Etikkrådet ikke gi nye tilrådinger om observasjon eller utelukkelse.

Adani Green Energy ble offentlig kjent som utelukket 26. februar 2026 — altså like etter at de midlertidige reglene kom, men beslutningen var truffet før ordningen ble innført.

Hellestveit mener Etikkrådet i mange år har hatt en viktig rolle i å skjerme fondet mot beskyldninger om politisering.

— Når et land mente at en utelukkelse var politikk rettet mot dem, kunne Norge vise til åpne tilrådinger og til at selskaper fra mange land var blitt behandlet etter de samme kriteriene. Det var med på å avpolitisere prosessen, sier hun.

Hun mener denne funksjonen nå er blitt svakere — og at Modi-besøket gjør det mer tydelig.

— Den bufferen er svekket. Da blir det lettere å anklage fondet for å være politikk og ikke etikk, sier Hellestveit.

nyheter

Støre før toppmøte med Indias statsminister: – Ønsker tettere samarbeid

Hun trakk seg fra Etikkrådet i protest etter endringene. 

Hellestveit peker på at fraværet av formelle, offentlige tilrådinger får betydning også utad.

— Du mister noe av den offentligheten som både Stortinget, det norske folk og andre stater har kunnet se inn i. Da blir det mye lettere å anklage fondet for å være politikk og ikke etikk, sier Hellestveit.

Et ubesvart spørsmål

Modi-besøket endte med en grønn strategisk partnerskap-erklæring, handelsavtaler og lovnader om tettere samarbeid — blant annet innen sektorer der Adani-konsernet står sterkt: energi, havnedrift og infrastruktur.

Spørsmålet som ikke ble reist, verken fra norsk politisk hold eller fra pressebenken: 

Hva betyr det at Norges eget fond har kastet ut to selskaper i nettopp det konsernet, mens Norge samtidig inviterer selskapets tetteste politiske allierte inn i et dypere strategisk samarbeid?

Det spørsmålet fikk ikke Modi — og det ble ikke stilt av noen andre heller.