Reagerer på ny ordning: – Jeg hadde blitt knust

Forslaget fra Kunnskapsdepartementet om å endre opptaksreglene for høyere utdanning hadde høringsfrist 18. juni, og er nå til behandling. 

Et av hovedpunktene er at 70 prosent av studieplassene til høyere utdanning skal reserveres søkere med førstegangsvitnemål. Altså elever som har fullført videregående skole uten å ta opp fag senere. 

I dag er fordelingen 50/50 mellom førstegangs- og ordinært vitnemål. 

Søkere med ordinært vitnemål, er elever eller studenter som har tatt opp fag eller fått generell studiekompetanse på annen måte. De vil i henhold til det nye forslaget konkurrere om en restandel på bare 30 prosent av plassene – i en kvote med høyere poenggrenser.

– Mange unge bruker år og penger på å samle tilleggspoeng i stedet for å starte utdanningen. Vi ønsker et enklere og mer rettferdig system, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) til ABC Nyheter.

Flere tilleggspoeng fjernes

I dag kan søkere få en rekke tilleggspoeng, som alderspoeng eller poeng knyttet til hvilke fag de velger på videregående. 

Regjeringen foreslår å begrense maksimalt antall tilleggspoeng til fire. Realfagspoeng halveres, mens poeng for førstespråk samisk og avtjent verneplikt beholdes.

Departementet forslår at førstegangsvitnemål kan i fremtiden gjelde for elever som fullfører videregående skole på inntil fem år.  En økning på to år fra dagens ordning. Aldersgrensen for denne kvoten er forslått å øke fra 21 til 23 år.

Endringer i 23/5-regelen

En annen stor endring er at 23/5-regelen kan bli til 23/6-regelen. I dag kan søkere over 23 år få generell studiekompetanse hvis de har minst fem års relevant praksis og består seks fellesfag. Med forslaget må de i tillegg ta opp alle fag som inngår i et fullstendig vitnemål.

– De fleste bruker karakterene sine fra videregående, men det er viktig at det fortsatt finnes en mulighet for dem som hadde en vanskelig skolegang. Alle skal få en ny sjanse, forteller Aasland.

 – Jeg hadde ikke kommet inn

En av dem som reagerer sterkt på forslaget er Denise Elvestad. Hun har delt sin mening i en TikTok-video med nærmere 100.000 visninger og over 5000 likerklikk. Elvestad brukte 3,5 år som privatist og gikk fra 3,6 i snitt til å komme inn på medisin ved NTNU ved hjelp av 23/5-regelen etter videregående.

– Hadde disse reglene gjeldt da jeg søkte, hadde jeg aldri fått sjansen. Mange bruker flere år på å forbedre seg og jobbe seg opp fra videregående. Det skaper frustrasjon når reglene nå kan endres uten særlig forvarsel, sier hun.

– Jeg synes det er kjempesynd. Jeg hadde blitt knust. Det er mange som har drømmer, og for noen kan dette føles som om årene de har brukt på å jobbe seg opp, har vært forgjeves.

Hun er særlig kritisk til at det ikke lenger skal være mulig å kombinere vitnemål med 23/5-regelen, og at det blir vanskeligere å konkurrere i ordinær kvote.

– Tidligere kunne elever få poeng både for vitnemål og 23/5-regelen. Med forslaget kan man nå bare kunne bruke én av dem. Det skal innføres en prioriteringsliste der vitnemålet skal telle mest. Har du et vitnemål fra før, kan du ikke bruke 23/5-regelen. Hadde jeg vært i den situasjonen, måtte jeg ha tatt opp mange fag igjen, forklarer hun. 

I tillegg frykter hun at færre plasser i ordinær kvote vil gjøre det enda vanskeligere for dem som trenger en ny sjanse.

– Mange har hatt sykdom eller utfordringer som gjør det vanskelig å følge et vanlig skoleløp. For dem kan dette oppleves som enda en barriere hvis de ønsker å studere videre, sier Elvestad.

– Når alt teller, blir det urettferdig

Elvestad reagerer også på at alle fag, inkludert kroppsøving, skal telle med i karaktergrunnlaget. Det mener hun rammer elever som sliter i enkelte fag.

– Ikke alle presterer likt i alle fag. Når alt teller, blir det urettferdig, sier hun.

Hun viser til Danmark og Sverige, hvor enkelte studier benytter opptaksprøver og motivasjonsbrev som alternativ til karakterer, og kan gi flere muligheten uten å bare bli vurdert på karakterer. 

Nå er hun usikker på hvem det norske skolesystemet er for. 

– Det sies at dette er mer rettferdig. Men for hvem? spør hun. 

– Jeg synes det er dårlig gjort mot dem som har gått en annen vei enn A4-løpet, legger hun til. 

I tillegg er hun redd for at det nye forslaget kan ekskludere søkere med ordinært vitnemål fra studier med et allerede høyt snitt. 

Kan tre i kraft fra 2026

Endringene er foreløpig ikke vedtatt. Departementet sier de nå vurderer høringssvarene nøye før en ny forskrift fastsettes.

– Reglene må være klare og forståelige. Når vi har besluttet ny forskrift, vil vi informere godt i forkant, sier Aasland.

Dersom forslaget vedtas, vil de nye opptaksreglene kunne gjelde fra opptaket i 2026.