Reagerer på Dales angrep på jordbrukssubsidiene

Grunnlagstall foran årets jordbruksoppgjør viser at gjennomsnittsbonden ser ut til å få et inntektsfall på 14.500 kroner i året fra 2016 til 2018, til tross for at statlige tilskudd øker med 8 prosent i samme periode. Bøndene ser i tillegg ut til å få økte kostnader på grunn av utsiktene til høyere rente.

Samtidig er det 2.600 tonn svinekjøtt og 600 tonn usolgt sauekjøtt på lager, ifølge markedsregulatoren Nortura.

– Økte subsidier har gitt dårligere økonomi for bonden, og slik kan vi ikke holde på, sa mat- og landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) til NTB på torsdag.

– Galt, sier daglig leder i Agri Analyse, Christian Anton Smedshaug, til ABC Nyheter.

Han sier det er regjeringens dereguleringer som har skylda.

– Regjeringen har forlatt landbrukspolitikken

Smedshaug viser til at i perioden 2006-2016 har jordbruket hatt en vel så høy andel tilskudd som i dag, uten at det har ført til overproduksjon.

– Regjeringen må huske at norsk landbrukspolitikk historisk sett er drevet med en betydelig verktøykasse som har vist seg å fungere, sier han.

Smedshaug forklarer bøndenes inntektsfall med at regjeringen har forlatt landbrukspolitikken som har blitt ført tidligere:

• Taket på husdyrtilskudd, kyllingkonsesjon og melkekvoter er doblet. Tilskuddsendringer gjør det mer lønnsomt enn før med større enheter, noe som har stimulert til større produksjon.
• Høyere andel av inntekten til bøndene har kommet fra markedet, noe som også har stimulert til økt produksjon.
• Importen av mat har økt, det samme har grensehandelen, sistnevnte til dels takket være økt sukkeravgift.
  

– Samtidig har det vært historisk svak vekst i dagligvaremarkedet, med bare 1,1 prosent i 2017, som ikke mange hadde forutsett, noe som betyr at markedet ikke har klart å ta unna den økte produksjonen.

– Det er på grunn av uforutsigbarheten i markedet og biologisk produksjon på den enkelte gård at vi har en landbrukspolitikk. En politikk der man bruker en rekke virkemidler for å sikre en balanse over tid.

– En svekkelse av de landbrukspolitiske virkemidler gir resultater som dette, når noe uforutsett skjer – og det vil det med jevne mellomrom gjøre, sier Smedshaug.

Han mener det er «kortsiktig og for enkelt» av landbruksministeren å skylde på tilskuddene.

– Debatten nå bør dreie seg om hvilke virkemidler vi totalt sett skal bruke for å gjenskape balanse og en lønnsom og stabil verdikjede over tid, sier han.

– Brannfakkel

Ola Hedstein, administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, reagerer også på Dales utspill om at subsidiene har skylda. Han kaller det en «brannfakkel».

– Skal vi ikke ha virkemidler som bidrar til forutsigbarhet, lav risiko for bonden, trygghet for egen inntekt og trygghet for familieinntekt, må vi bare gjøre det ulønnsomt å produsere mat, så slipper vi å ha noe mat å selge. Da er vi i alle fall kvitt alle problemer, sier han i Landbrukspodden til Norsk Landbrukssamvirke.

ABC Nyheter har bedt om kommentar fra landbruksdepartementet, men har mandag ettermiddag ikke fått svar.

Tidligere har landbruksministeren uttalt at overproduksjon er landbrukets eget ansvar.

– Jeg registrerer at markedet setter grenser for hvor mye som kan produseres i mange sektorer. Overproduksjon fører til stor prisreduksjon for bøndene. Overproduksjon er jordbrukets eget ansvar og god markedstilpasning er forutsetninger for inntektsutviklingen til bøndene, uttaler han i en pressmelding.