Rasende folkemengder tok igjen til gatene i Frankrike – hovedsakelig fredelig

På ettermiddagen ble det meldt om basketak mellom politi og aksjonister i Lyon, og tåregassen svevet rundt i gatene.

Politiet var imidlertid godt forberedt, og hadde med seg pansrede kjøretøyer, droner og helikoptre. Stemningen var spent de fleste steder, men uten den ekstreme plyndringen og volden som har preget tidligere demonstrasjoner.

Innenriksminister Laurent Nunez opplyste onsdag at rundt 70.000 betjenter fra politi og sikkerhetsstyrker ble utplassert rundt om i Frankrike. Han forsikret det franske folk om at opptøyer og voldshandlinger ville bli møtt med «en ytterst håndfast respons».

Store skiller i tall

Myndighetene anslo 600.000 i gatene, mens fagforbundet CGT mener antallet var 1,6 millioner. I Paris gikk demonstrasjonen fredelig for seg og CGT mener det var snakk om hele 350.000 deltakere.

Demonstrasjonene blant misfornøyde elever og studenter begynte som en ren protest mot det franske utdanningssystemet, men har i løpet av de siste ukene blitt en nasjonal bevegelse som fanger opp alle dem som klager over høye levekostnader og store ulikheter i det franske samfunnet.

– Det vil bli en kraftig markering i dag, sa Marylise Leon fra fagforbundet CFDT om generalstreiken tidligere torsdag.

De ventet en like omfattende protest som den som i 2023 mobiliserte over en million franskmenn til å vise motstanden sin mot pensjonsreformen.

Demonstrasjonene er en stor hodepine for president Emmanuel Macron, som er ferdig i embetet til våren. Kampen om å etterfølge ham står på i mediene, og den voldsomme misnøyen er en gavepakke til kandidater som ytre høyre-politikeren Marine Le Pen.

Krav om økt lønn

Kravene både til regjeringen og arbeidsgiverne er økning i minstelønna, lønnsøkning i alle sektorer, skattereformer og bedre forhold i skoleverket.

Ordføreren i Paris har nedlagt forbud mot den opprinnelige ruten som startet på Place de la Bastille, deretter krysset Seinen, for så å ende opp på Place de la Concorde i hjertet av hovedstaden, der avenyen Champs-Élysées begynner. Flere fagorganisasjoner har innlevert klager på dette forbudet og sier det hindrer den frie retten til å demonstrere.

Både offentlige og private fagorganisasjoner i utdanningssektoren stiller seg bak streiken sammen med fagforeninger som organiserer jernbanearbeidere, sykehusansatte og folk i postvesenet. En tredjedel av franske videregående skoler var stengt torsdag, kollektivtransporten ble avbrutt flere steder, og Eiffeltårnet var stengt for besøkende.

Vold og plyndring

Den første nasjonale protestdagen, lørdag 17. oktober, gikk særlig hardt for seg. Store politistyrker med batonger og tåregass barket sammen med grupper av svartkledde unge menn med gassmasker som kastet steiner og brannbomber.

Biler ble satt i brann, og minst 1500 butikker og varehus i Paris ble plyndret. Knuste butikkvinduer og brennende søppelkasser blokkerte gatene, og skyene med tåregass spredte seg i sentrum.