Rapport om «USAs selvmål»: Latterliggjør Trump-påstand

Tysk tankesmie hevder at amerikanerne selv tar nesten hele tollregningen fra Trump-administrasjonen.

EN MYTE: Amerikanerne selv betaler 96 prosent av tollregningen fra president Donald Trump.
Publisert

SE SISTE NYHETSVIDEO

Denne artikkelen ble først publisert av Finansavisen.no

«Frigjøringsdagen» vil bli husket som dagen da USA ble rikt igjen, hevdet president Donald Trump da han 2. april i fjor fyrte av startskuddet for sitt aggressive tollregime.

Amerikanerne selv føler det neppe på den samme måten.

– Tar 96 prosent av tollregningen

TALER TRUMP MIDT IMOT: Forsker Julian Hinz ved «Kiel Institut für Weltwirtschaft.»

Den tyske tankesmien «Kiel Institut für Weltwirtschaft» skriver i en analyse publisert mandag at tollen Trump har innført på importerte varer betales nesten i sin helhet av amerikanske importører, deres hjemlige kunder og til sist amerikanske forbrukere.

«Utenlandske eksportører reduserte ikke prisene sine i nevneverdig grad som følge av økte amerikanske tollsatser. Økningen i amerikanske tollinntekter på 200 milliarder dollar representerer de 200 milliarder dollarene som er tatt ut fra amerikanske bedrifter og husholdninger», heter det i rapporten gjengitt av Bloomberg.

Forskerne anslår at bare rundt 4 prosent av tollbyrden bæres av utenlandske selskaper, mens 96 prosent overføres til amerikanske kjøpere. Disse må enten absorbere kostnaden selv eller kompensere gjennom høyere priser.

– Forbruksskatt på amerikanere

«Tollen USA innførte i fjor er, i ordets mest bokstavelige forstand, et selvmål. (...) Den fungerer ikke som en skatt på utenlandske produsenter, men som en forbruksskatt på amerikanere», skriver Kiel-forskerne Julian Hinz, Aaron Lohmann, Hendrik Mahlkow og Anna Vorwig.

«Påstanden om at fremmede land betaler amerikansk toll er derfor empirisk feil», konkluderer kvartetten, og understreker at tollen heller dreier seg om overføring av verdier fra amerikanske forbrukere til USAs finansdepartement.

– Kutter ikke prisene

Et annet funn i analysen er at det er handelsvolumer, og ikke priser, som blir justert som følge av tollen. Forskerne trekker frem effekter av tollsjokkene i Brasil og India.

«Brasilianske eksportpriser til USA falt ikke etter tolløkningen på 50 prosent i august 2025. Indiske eksportpriser – målt direkte fra tolldokumenter ved avsenderhavnen – holdt seg uendret sammenlignet med eksport til markeder uten toll. I begge tilfeller tilpasset eksportørene seg ved å sende mindre, ikke ved å kutte prisene», skriver de.

Taler Trump midt imot

Kiel-analysen bygger på tall fra mer enn 25 millioner leveranser til en totalverdi på nesten 4.000 milliarder dollar, og står i skarp kontrast til Trump-administrasjonens påstand om at handelspartnerne betaler tollregningen.

«Denne påstanden har vært sentral for å rettferdiggjøre politikken: Toller fremstilles som et verktøy for å presse frem innrømmelser fra handelspartnere, samtidig som de genererer inntekter til USAs myndigheter – uten kostnad for husholdningene. Vår forskning viser det motsatte», konkluderer forskerne.