Rapport om bistandsjuks i 2024:
Svindel, underslag og 2000 forsvunne skolesekker

Denne artikkelen ble først publisert hos Panorama nyheter.

Norge krevde og fikk tilbakebetalt bistandspenger i til sammen 39 saker i fjor, ifølge årsrapporten.

Svindel, underslag, korrupsjon og ulike typer avtalebrudd lå bak. De fleste sakene gjaldt norske organisasjoner og deres lokale partnere i samarbeidsland.

De aller fleste sakene er små i omfang, men noen beløper seg til over en million kroner.

Mislighold og brudd på innkjøpsregelverk ved fem universiteter i Øst-Afrika var den største saken UDs og Norads kontrollører behandlet i fjor. Saken, som oppsto i 2019, er nå avsluttet etter at universitetene har tilbakebetalt drøyt 3 millioner kroner til Norge.

Landbruksuniversitetet Sokoine i Tanzania var avtalepartner da Norad-tilskuddet ble gitt. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) var deltaker i samarbeidet, men uten selv å være part i den misligholdte tilskuddsavtalen.

Misligheter og mislighold

Nulltoleranse: Norge har såkalt nulltoleranse for økonomisk mislighold og misligheter i bistand. Når det blir påvist et avtalebrudd kreves penger tilbake fra avtalepartner som har mottatt det norske tilskuddet.

Økonomiske misligheter: Eksempler på økonomiske misligheter kan være korrupsjon, underslag, økonomisk utroskap, bedrageri, tyveri, regnskapsovertredelser, favorisering/nepotisme eller annen misbruk av stilling i tilknytning til den norske støtten.

Økonomisk mislighold: Begrepet mislighold brukes som et samlebegrep på ulike former for brudd på forutsetninger og avtaler. Vesentlig mislighold innebærer at den avtalte ytelsen ikke kan leveres på en måte som tilsvarer avtalen, mens mindre vesentlig mislighold kan løses ved for eksempel prisavslag eller utbedring.

Mislighold og misligheter: Begrepene misligheter og mislighold er delvis overlappende, siden økonomiske misligheter nesten alltid vil utgjøre mislighold.

Kilde: Regjeringen.no: Praktisering av nulltoleranse for økonomiske misligheter

Over 2000 skolesekker forsvant

Ved et annet tilfelle hadde Flyktninghjelpens lokalkontor i Venezuela brutt anskaffelsesregler og hatt for svak internkontroll knyttet til innkjøp, konkluderer UDs kontrollører. Nærmere 1,4 millioner kroner ble betalt tilbake til UD.

Saken er ett av flere eksempler på at organisasjoner som har fått krav om tilbakebetaling ikke alltid er enig i hvordan og hvor hardt avtalebrudd skal straffes.

– Vi erkjenner at det var et prosedyrebrudd under innkjøp i forbindelse med et skoleprosjekt, men det er ikke bevist at det førte til et økonomisk tap. Vi har levert på prosjektet, skolene er bygget og folk har fått den hjelpen de skal, kommenterer Flyktninghjelpens direktør for risikohåndtering, Marianne Cecilie Irion.

Hun viser til at flere andre giverland som også støttet prosjektet, ikke kom med noen reaksjon, mens én giver ba om å få tilbakebetalt en prosentandel av prosjektkostnadene

– Vi mener disse reaksjonene var mer i samsvar med prosedyrebruddet, sier Irion.

Den evangeliske britiske organisasjonen Tearfund havnet også i trøbbel etter at en av deres partnere i Nigeria begikk valutasvindel, forfalsket dokumenter og misligholdt pensjonsinnbetalinger. Tearfund måtte betale drøyt 840.000 kroner tilbake til Norge.

Norges største humanitære organisasjon Flyktninghjelpen var også gjenstand for gransking i en litt uvanlig sak i det fattige vestafrikanske landet Mali i fjor.

Saken gjaldt 2058 skolesekker til vanskeligstilte barn som organisasjonens lokale partner ikke kunne gjøre rede for.

«Alvorlige avtalebrudd»

Prosjektet var finansiert av Norad. Partner var den humanitære stiftelsen International Rescue Committee (IRC), en kjent internasjonal hjelpeorganisasjon.

Granskingen kunne ikke bekrefte om det som hadde skjedd var tyveri eller feil i leveringen fra leverandørens side, opplyser Norads internrevisjon.

«Det var uansett brudd på rutiner rundt mottak av varer, og Norads internrevisjon vurderte bruddene som alvorlige avtalebrudd. Det ble også varslet sent. Derfor ble midler krevd tilbake til Norad.» skriver fungerende seksjonssjef i internrevisjonen Axel Emil Jønsson i en e-post.

– Dette gjelder et prosjekt som ble gjennomført av vår partner. Skolesekkene ble rapportert savnet eller stjålet etter levering til et lager i Mali. At skolesekkene var borte ble oppdaget noen dager senere da ansatte skulle gjøre sekkene klare for distribusjon, forteller Flyktninghjelpens representant.

Organisasjonen erkjenner at partneren rapporterte om saken sent,

– IRC har beklaget dette og dekket kostnadene knyttet til tapet – men likevel måtte partneren vår på toppen av dette tilbakebetale hele beløpet – noe som vi mener utgjør en urimelig dobbel straff, sier Irion.

Sakene som endte med krav om tilbakebetaling til Norge, beløp seg til totalt 7,9 millioner kroner i fjor. Deler av beløpet – til sammen om lag 1 million kroner – ble betalt tilbake til prosjektene, istedenfor til den norske statskassen.

Nulltoleranse for mislighold

Utenriksdepartementets kontrolldirektør Margit Tveiten konstaterer at en rekke krav om tilbakebetaling ble innfridd i fjor, men erkjenner samtidig at kontrollinstansene aldri vil klare å fange opp alle misligheter:

– Økonomiske misligheter skjer i det skjulte og det vil alltid være mørketall, sier hun.

Tveiten mener at mørketallene kan skyldes fravær av gode nok systemer for å avdekke misligheter, men også manglende insentiver til å rapportere om dem.

– Det er svært viktig at avtalepartnere har solide systemer på plass for å forebygge og avdekke misligheter, sier hun.

Norske statlige bistandsgivere – i hovedsak Utenriksdepartementet og Norad – har såkalt «nulltoleranse» for alle typer økonomisk mislighold. Dette omfatter både det alvorligste, økonomiske misligheter – i form av svindel, underslag og korrupsjon – og ulike typer avtalebrudd.

127 nye saker

I 2024 registrerte Sentral kontrollenhet 127 nye saker. I den samme perioden ble 111 saker avsluttet. Av disse ble 39 avsluttet med reaksjon, framgår det av UDs årsrapport.

13 saker gjaldt svindel, 11 saker handlet om underslag, én sak gjaldt korrupsjon, mens 14 handlet om ulike typer vesentlige avtalebrudd.

Alle sakene gjaldt internasjonal bistand.

Antallet nye saker som er meldt inn til Sentral kontrollenhet i UD gikk ned i perioden 2015 til 2020, deretter har det vært en økning de siste fire årene. Antallet saker som er avsluttet med reaksjon i form av krav om tilbakebetaling har likevel gått ned fra 2023 (51) til 2024 (39). Tilsvarende var også beløpet som ble krevd tilbakebetalt større i 2023 enn 2024, henholdsvis 15,6 millioner kroner og 7,9 millioner.

39 saker om misligheter og mislighold i 2024

Av 39 saker i 2024 der Norge har krevd og fått tilbakebetaling gjaldt 27 avtaler om tilskudd som Norge har med norske organisasjoner.

Åtte saker gjaldt internasjonale organisasjoner og tre var avtaler som er gjort direkte med lokale organisasjoner.

En sak - den største - gjaldt en avtale med et annet lands myndigheter, Sokoine-universitetet i Tanzania.

Tilbakebetalingen skjer normalt til Utenriksdepartementet (og videre til den norske statskassen). Under visse vilkår kan imidlertid tap som følge av mislighold dekkes ved at tilskuddsmottakerne betaler tilbake det aktuelle beløpet til prosjektet.

Norske organisasjoner: 27 avtalebrudd

Av de 39 sakene som endte med krav om tilbakebetaling gjaldt 27 avtaler om tilskudd som Norge har med norske organisasjoner. Åtte saker gjaldt internasjonale organisasjoner og tre var avtaler som Norge har gjort direkte med lokale organisasjoner. En gjaldt en avtale med et annet lands myndigheter, Sokoine-universitetet i Tanzania.

– Det er ikke grunnlag for å si at ikke-statlige organisasjoner er mer utsatt for økonomiske misligheter enn andre samarbeidspartnere, sier Tveiten.

UDs kontrolldirektør påpeker at sivilsamfunnsorganisasjoner er en betydelig kanal for den norske bistanden.

– Den relativt høye andelen saker fra norske sivilsamfunnsorganisasjoner kan også reflektere at de har gode systemer for å avdekke og følge opp misligheter, og at de har insentiver til å følge opp sin avtalefestede plikt til å rapportere mistanke om økonomiske misligheter, sier Tveiten.

Hun viser samtidig til at de multilaterale organisasjonene har egne granskingsorganer og derfor ikke er omfattet av statistikken.

Mange av sakene som involverer de norske organisasjonene har handlet om mindre beløp, for eksempel knyttet til manglende dokumentasjon av utgifter eller småregninger, viser årsrapporten (se under).

Det minste beløpet som ble krevd tilbake i fjor var på 480 kroner og gjaldt en drivstoffregning i det afrikanske landet Liberia.

Fire afrikanske land - Uganda, Madagaskar, Tanzania og Nigeria - er landene som har flest saker med reaksjon i 2024. Norges klart største bistandsmottaker, Ukraina, hadde ingen saker i fjor.

Landbruksuniversitetet Sokoine er bedt om kommentar, men foreløpig uten å ha besvart henvendelsen.

Her er 39 bistandssaker fra 2024 der det ble konkludert med mislighold:

(Tilskuddsmottaker/avtalepartner og land i parentes. Misligholdet har i de fleste tilfellene foregått hos lokal partner.)

«Diverse mislighold, brudd på innkjøpsregelverk og manglende dokumentasjon av utgifter hos Sokoine og fire samarbeidende universiteter.» (Sokoine Agricultural University, Tanzania)

«Midler brukt i strid med det avtalte formålet.» (Norsk Folkehjelp, Vietnam)

Oppblåste priser og fiktive utgifter hos lokal partner. (WWF-Norge, Madagaskar)

Urettmessig sal av et kjøretøy hos lokal partner. (Norges Røde Kors, Nigeria)

Valutasvindel, bestikkelser og misleghald knytt til pensjonsinnbetalingar hos lokal partnar. (Tearfund, Nigeria)

Forfalska regnskapsdokumentasjon hos lokal partnar. (Digni/Misjonsalliansen, Vietnam)

Urettmessig belastning av kostnader hos lokal partnar. (DanChurchAid, Kenya)

Underslag hos lokal partnar. (Norges Røde Kors, Sør-Sudan)

Programdeltaker svindlet for godtgjørelser. (Flyktninghjelpen, Honduras)

Forfalskning av kjørelogg hos lokal partner. (Digni/Det norske misjonsselskap, Madagaskar)

Dobbeltrapportering av same utgifter til ulike givarar, mangelfull dokumentasjon av utgifter og ikkje-relevante utgifter. (Alliance Voahary Gasy, Madagaskar)

Underslag av lønnsmidlar hos lokal partnar. (Redd Barna, DR Kongo)

Leder svindlet til seg urettmessige godtgjørelser. (International Disability Alliance, USA)

Mislighold knyttet til leie av kontorlokaler og reisekostnader hos lokal partner. (Regnskogfondet, Indonesia)

Underslag, bedrageri og dokumentforfalskning hos lokal partner. (Digni/Blå Kors, Uganda)

Nepotisme hos lokal partner. (Menneskerettighetsfondet, Mexico)

Svakheter i økonomiforvaltningen hos lokal partner. (Amplify Change, Zimbabwe)

Uspesifisert økonomiske mislighold. (Norges Røde Kors, Nigeria)

Underslag hos lokal partner. (Skjermet europeisk organisasjon, Myanmar)

Mislighold knyttet til drivstoff, m.m. hos lokal partner. (Digni/Misjonsalliansen, Kambodsja)

Mislighold hos lokal partner, under dette ikke rettmessig reise- og kostgodtgjørelser, dobbelbelastning av konferansekostnader, manglende godtgjørelser til deltakere, osv. (Kirkens Nødhjelp, Malawi)

Mangelfull dokumentasjon av utgifter hos lokal partner. (Kirkens Nødhjelp, Etiopia)

Mislighold knyttet til drivstoff, osv. hos lokal partner. (Digni/Misjonsalliansen, Liberia)

Organisasjonen kunne ikke forklare bruk av store deler av tilskuddet. (Uganda Manufacturers Association, Uganda)

Underslag og annet økonomisk mislighold (International Planned Parenthood Federation, Kenya)

Svindel. (International Planned Parenthood Federation, Fiji)

Lån mellom prosjekter i strid med avtale. (Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, Zimbabwe)

Korrupsjon og mangelfull dokumentasjon av utgifter hos lokal partner. (Utviklingsfondet, Mosambik)

Forfalskning og mangelfull dokumentasjon av utgifter hos lokal partner. (Redd Barna, Uganda)

Brudd på anskaffelsesregler og svak internkontroll tilknyttet innkjøpet. (Flyktninghjelpen, Venezuela)

Brudd på anskaffelsesregler og svak internkontroll tilknyttet innkjøpet. (Norsk Folkehjelp, Irak)

Mangelfull dokumentasjon av innkjøp hos lokal partner. (Utviklingsfondet, Nepal)

Feil belastning av merverdiavgift på prosjekter hos lokal partner. (Digni/Himalpartner, Nepal)

Underslag hos lokal partner. (Digni/Frelsesarmeen, Bangladesh)

Lokal partner kunne ikke redegjøre for deler av tilskuddet. (Norges Vel, Tanzania)

Underslag. (Ipas LAC, Mexico)

Brudd på regler for anskaffelser ved landkontoret. (Kirkens Nødhjelp, Zambia)

Mangelfull dokumentasjon av utgifter hos lokal partner. (Robert Carr Civil Society Network Fund, Tanzania)