Rapport: OECD-land bruker sju ganger mer på militærmakt enn diplomati

Rapporten «Sikkerhetsparadokset: Mer forsvar, mindre stabilitet?», som den globale organisasjonen ONE står bak, blir lansert i forbindelse med den store Sikkerhetskonferansen i München.

Der samles minst 60 statsledere og hundrevis av diplomater, forskere og sikkerhetsanalytikere seg denne helgen. Norge sender hele fem ministre anført av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til München.

Fra forebygging til avskrekking

ONE har gravd seg ned i regnskapene til de ti rikeste OECD-landene fra 2015 til 2024. Og resultatet er oppsiktsvekkende, mener de: For hver dollar landene i snitt bruker på diplomati og bistand, bruker de sju dollar på forsvar.

– Sikkerhetspolitikk har skiftet fra forebygging til avskrekking. Vi bruker mindre og mindre på diplomati og bistand som kan forebygge konflikter, sier ONEs Europa-direktør Stephan Exo-Kreischer.

I 2015 brukte OECD-landene 1.140 milliarder dollar på forsvar. I 2024 hadde beløpet steget til 1.450 milliarder dollar, en økning på 30 prosent.

– Dessverre har økningen skjedd på bekostning av bistand og diplomati, de viktigste verktøyene for å forhindre framtidige kriser og løse konflikter, sier Exo-Kreischer.

Får konsekvenser

For på samme tid har bistandsoverføringene sunket jevnt og trutt.

I fjor fikk bistanden en alvorlig knekk da Donald Trump brått skrudde igjen krana til USAID, verdens største bistandsaktør. Imidlertid faller både dette og Nato-vedtaket fra i fjor sommer om en dramatisk økning av forsvarsbudsjettene til 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) utenfor rapportens tidsramme.

Uansett vil et stadig mer ensidig fokus få konsekvenser, mener Exo-Kreischer. I tillegg får større kriser, som klimaendringene, altfor lite oppmerksomhet.

– Det er som å prøve å slukke branner med altfor lite vann. Du kan ikke bombe en tørke eller skyte på klimaendringer, påpeker ONE-direktøren.

Tre ganger dyrere

Exo-Kreischer viser til tall fra Det internasjonale pengefondet (IMF) som viser at det er tre ganger dyrere å stanse en konflikt enn å hindre den i å bryte ut.

– En oversett krise kan føre til ustabilitet i en hel region. Mangel på utvikling leder til desperasjon, og desperasjon fører ofte til konflikt, påpeker han.

Både krigen i Sudan og Boko Harams herjinger i Nigeria kan ses som eksempler på dette, ifølge ONE.

Organisasjonen peker også på at trenden har geopolitiske konsekvenser.

– Kina øker nå sin globale innflytelse gjennom å investere både i forsvar, utvikling og diplomati. De har verden største diplomatiske nettverk. Russland styrker på sin side båndene med sårbare og autoritære stater gjennom å bytte sikkerhet mot diplomatisk støtte, sier Exo-Kreischer.