Rapport: Nordmenn stadig mindre positive til innvandrere

Den nye rapporten fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi): «Hvordan går det med integreringen i Norge», viser at nærmere 47 prosent av innvandrerbarn og 25 prosent av norskfødte barn med innvandrerforeldre lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt, mot fem prosent i befolkningen for øvrig.

Norges befolkning har generelt blitt mer restriktiv i synet på innvandring og integrering. For tredje år på rad observerer Imdi en nedgang i andelen som har positive holdninger til innvandrere.

Men til tross for nedgangen er det fortsatt et flertall som uttrykker positive fremfor negative holdninger.

Overrepresentert som ofre

Personer med innvandrerbakgrunn opplever likevel oftere urettmessig forskjellsbehandling, hatytringer, diskriminering og vold enn øvrig befolkning. 68 prosent av personer med innvandrerbakgrunn oppgir at de har blitt diskriminert i løpet av livet, mot 43 prosent av øvrig befolkning.

Rieber-Mohn påpeker at innvandrere er sterkt overrepresentert blant dem som er utsatt for vold, mishandling, trusler og bedrageri.

– Innvandrerbarn og unge er kraftig overrepresentert som ofre for mishandling i nære relasjoner, sammenlignet med både øvrig befolkning og norskfødte barn av innvandrere, sier hun.

Høyere arbeidsledighet

Arbeidsledigheten blant innvandrere er fire ganger så høy som i den øvrige befolkningen.

Imdi-direktør Rieber-Mohn sier i en kommentar til NTB at dette er forskjeller vi helst skulle vært foruten.

– Innvandrere har i gjennomsnitt lavere inntekt enn befolkningen totalt. Samtidig er det viktig å huske på at integrering er en prosess som tar tid. Det tar tid å lære seg norsk, opparbeide seg relevant kompetanse og komme ut i arbeidslivet. Derfor øker inntekten i snitt med hvor lenge man har bodd i Norge, forklarer Rieber-Mohn.

– I tillegg til botid varierer også inntektsnivået med innvandringsgrunn. Personer med fluktbakgrunn har i snitt lavest inntekt, fortsetter hun.

Gutter slutter på skolen

I 2025 fullførte kun 56 prosent av innvandrerguttene videregående opplæring innen seks år. Det er en økning fra 49 prosent i 2015.

Tallene for gutter i den øvrige befolkningen har gått fra 72 til 82 prosent i samme tidsperiode.

Innvandrere er overrepresentert både blant dem som begår lovbrudd og blant ofrene.

Overrepresentasjonen varierer imidlertid med blant annet kjønn, alder, levekår, landbakgrunn, utdanningsnivå og type lovbrudd.

Sosial kontroll

Rapporten omhandler også negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

– De fleste unge i Norge opplever i stor grad selvbestemmelse, men enkelte grupper av unge opplever omfattende grad av restriksjoner og kontroll fra foreldrene. Unge med innvandrerbakgrunn, og særlig jenter med bakgrunn fra Asia og Afrika, er mest utsatt for foreldrerestriksjoner, særlig på områder som gjelder kjærlighet og ekteskap, sier Rieber-Mohn.

Positiv utvikling

Rieber-Mohn understreker at det store bildet likevel viser en positiv utvikling fra én generasjon til den neste.

– Norskfødte med innvandrerforeldre gjør det bedre enn foreldrene sine i utdanning og arbeidsliv. Stadig flere tar utdanning og tjener bedre enn foreldrene sine. Særlig jentene har et sterkt utdanningsdriv, sier Rieber-Mohn.

– Det er bra at vi ser en positiv utvikling for integreringen i Norge. Stadig flere innvandrere lykkes med jobb, skole og i samfunnet. Det viser at god integreringspolitikk virker, og verdien av lave barnehagepriser, gode skoler og flere veier inn i det norske arbeidslivet, stemmer arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) i.

Men norskkunnskapene og kjønnsforskjellene skaper uro.

– Samtidig er det områder som gir grunn til bekymring. For mange innvandrere har lave norskferdigheter og vedvarende lavere sysselsetting, selv etter mange års botid. Mens jentene gjør det svært godt i utdanningssystemet, faller for mange gutter ut og står i fare for varig utenforskap, skriver Rieber-Mohn i en kommentar til NTB.

De siste årene har Imdi også sett en stor økning blant kvinner i jobb eller utdanning. Etter opplæringen mange nyankomne innvandrere til Norge må gjennom, har andelen økt fra 46 prosent i 2020 til 65 prosent i 2025. Tilsvarende økning for mannlige innvandrere har vært fra 69 til 71 prosent.

Lavere tillit

Til tross for utfordringene konkluderer rapporten med at den sosiale integreringen går bra for de fleste, og at innvandrerne selv sier at de deltar aktivt i samfunnet, har høy tillit til mennesker og samfunnets institusjoner, er godt integrert og føler seg akseptert.

Norskfødte med innvandrerforeldre stemmer likevel i langt mindre grad ved politiske valg enn majoritetsbefolkningen.

– Vi ser nemlig at norskfødte med innvandrerforeldre har en gjennomgående lavere tillit til en del samfunnsinstitusjoner, til Stortinget og til politikere. De er mindre fornøyde med måten demokratiet virker på, sier Rieber-Mohn.

Hun peker på at store forskjeller i valgdeltakelse dermed kan være en indikator på at det politiske systemet mangler legitimitet i enkelte grupper.

– Valgdeltakelse er derfor noe vi følger med på, avslutter Rieber-Mohn.