Rapperen som er de unges alternativ

Denne artikkelen ble først publisert hos Panorama Nyheter.

Nepal har i over tre tiår opplevd en rekke svake koalisjonsregjeringer. Landet har hatt 31 statsministre på 35 år.

Siden det ikke er offentliggjort noen landsdekkende meningsmålinger før valget torsdag og fredag er kommentatorenes vurderinger det de fleste må feste lit til, i tillegg til stemningen de opplever i gater, på kafeer og på markeder.

Analytikere i landets største medier beskriver en kamp mellom tre hovedalternativer; Nepals Kongressparti (NC), kommunistpartiet UML og det opprørske Rastriya Swatantra-partiet (RSP). 

De to førstnevnte er i stor grad ledet av landets gamle elite, mens RSP appellerer til landets unge, hvorav omlag 20 prosent er arbeidsledige.

Mange mener at RSP ligger «i forkant» når det gjelder bruk av sosiale meider, velgermomentum og ungdomsappell.

Ingeniør og rapper

Partiets fremste frontfigur er Balendra Shah (35), bedre kjent som Balen, en nepalsk bygningsingeniør, tidligere rapper og politiker som var ordfører i Katmandu fra 30. mai 2022 til han trakk seg 18. januar 2026. 

Som rapper var han kjent for sine politiske tekster, som kritiserte landets gamle og påstått korrupte politiske elite. 

Da han ble valgt som ordfører i 2022, stilte han som uavhengig kandidat og vant over kandidater fra de store, etablerte partiene. I januar 2026, etter å ha trukket seg som ordfører, meldte Balen overgang til RSP for å stille i det nasjonale valget.

Balen har markert seg som en anti-elite-politiker og er populær blant yngre velgere (også kalt Generasjon Z). Som ordfører var han kjent for sin direkte, og til tider kontroversielle, stil med å rive ulovlige bygg og ta befolkningens parti i saker som renovasjon og andre offentlige tjenester. 

Torsdag strømmet de første velgerne til valgurnene som er spredd rundt til mer enn 23000 valglokaler over hele landet. 

Myndighetene har opplyst at mer enn 300 000 sikkerhetspersonell, inkludert militære, er blitt utplassert for å sikre en fredelig valgavvikling

– Politisk anarki må motvirkes 

– Dette valget må gjenopprette demokratiet i landet. Politisk anarki, lovløshet og vold må kontrolleres og motvirkes, sa tidligere statsminister K.P. Sharmo Oli til journalister etter å ha avgitt sin stemme i Balkot, Bhaktapur.

Det var Oli som ble tvunget til å forlate statsministerposten etter store og voldelige demonstrasjoner i gatene i september i fjor. Selv karakteriserer han det som et kupp.

Gateprotestene ble møtt med hardhendte og dødelige politiaksjoner som igjen utløste opptøyer, drepte minst 76 mennesker og felte regjeringen. En midlertidig administrasjon støttet av ungdomsaktivister tiltrådte kort tid etter, med mandat til å holde et nytt valg.

Protestaksjonene var ledet av unge nepalere, landets generasjon Z, og mobiliseringen skjedde i stor grad etter at det var nedlagt et forbud mot sosiale medier. Slagord og politiske krav rettet mot landets politiske elite – med beskyldninger om maktmisbruk og korrupsjon - preget protestene.

Demonstrasjonene endret etter hvert karakter til å bli rene opptøyer og aktivister satte fyr på høyesterett og parlamentsbygningen. De satte også fyr på hjemmet til statsminister K.P. Sharma Oli, som hadde trukket seg timer tidligere, og på hovedkvarteret til hans politiske parti, Nepals kommunistparti, UML.

Aktivistene brente ned hovedkvarteret til det nepalske kongresspartiet, husene til tre tidligere statsministre og huset til innenriksministeren, som hadde trukket seg mandag etter at sikkerhetsstyrkene skjøt inn i folkemengder av unge demonstranter den dagen og drepte 22.

Krav om å gjeninnsette kupp-kongen 

Foran valget har også krav om å gjeninnsette landets tidligere konge vokst seg sterkere, skriver Foreign Policy.

«For de som ønsker en gjenopplivet hinduistisk stat i Nepal, virker Gyanendra (den tidligere kongen, red.anm.) å være en naturlig gallionsfigur. (…) De to agendaene – monarkisme og hinduistisk overherredømme – overlapper og forsterker hverandre, selv om tilhengernes prioriteringer varierer», skriver tidsskriftet.

Nepals overgang fra monarki til sekulær republikk ble satt i gang etter at kuppmaker og konge Gyanendra tok makten fra folkevalgte politikere i 2005. Det skjedde under påskudd av å få slutt på et maoistisk opprør. Dette slo tilbake mot kongen, og en massiv protestbevegelse året etter fikk Gyanendra til å gjenopprette parlamentet.

En midlertidig grunnlov vedtatt i 2007 gjorde landet sekulært, sammen med klausuler som banet vei for slutten på monarkiet, og i 2015 bekreftet en permanent grunnlov Nepals nye status.

- Nasjonale problemer må løses først

Imidlertid aksepterte en konservativ del av det nepalske samfunnet aldri endringen, og det ser ut til at Gyanendra heller ikke gjorde det, skriver Foreign Policy. 

Den tidligere kongen, som fortsatt bor i Nepal og fylte 78 år i fjor, har nylig blitt mer frittalende etter å ha ligget lavt i over et tiår.

18. februar holdt Gyanendra en videotale der han sådde tvil om troverdigheten til det kommende valget. 

«Valg bør bare avholdes etter at nasjonale problemer er løst. Å holde valg uten slik enighet risikerer konflikt og uro etter valget», advarte Gyanendra, uten å spesifisere hvordan man skal oppnå en slik enighet.

Nepal var i mange år ett av Norges viktigste samarbeidsland for bistand og mottok i 2024 343 millioner kroner i øremerket bistand. For tiårsperioden 2015-2024 er beløpet 3,2 milliarder kroner.