Radio Norge og P4 radio går så det suser

De nasjonale radioselskapene er et lyspunkt i et Medie-Norge som sliter. De fikk til en driftsmargin på over 24 prosent i fjor, viser en ny rapport.

Radio Norge og P4 radio går så det suser, viser tall fra Medietilsynet.
Publisert Sist oppdatert

Lav lønnsomhet preger som kjent store deler av mediebransjen. Unntaket er altså kommersiell, riksdekkende radio, som kan vise til rekordgode resultater.

– Kommersiell, nasjonal radio har levert svært sterke økonomiske resultater over flere år. De to nasjonale radiovirksomhetene, P4 og Radio Norge med tilleggskanaler, er nær fullfinansierte av reklameinntekter, og lyd ser ut å være en av vinnerne i det norske reklamemarkedet, heter det i en pressemelding fra Medietilsynet.

I rapporten «Norsk medieøkonomien 2020-2024» går det fram at med en driftsmargin på hele 24 prosent leverte de to kommersielle riksdekkende radioene enda bedre i 2024 enn i 2023.

Lokalradioer sliter

Mens radioselskapene hadde høyere reklameinntekter i 2024 enn i 2023, fikk resten av mediebransjen lavere slike inntekter i 2024.

– Store deler av den norske mediebransjen har krevende økonomiske år. Driftsinntektene er stabilisert, men reduserte driftskostnader bidrar til at bransjen samlet hadde svak økning i lønnsomhet i 2024, sier fungerende direktør Hanne Sekkelsten i Medietilsynet.

Lokalradioene går langt dårligere enn sine riksdekkende kolleger. 71 av 118 virksomheter gikk med driftsunderskudd i 2024, ifølge Medietilsynet.

Betalingsvilje for nyheter

For aviser og TV-kanaler ble fjoråret ett av de svakeste gjennom det siste tiåret. Annonseinntektene fortsatte å falle og var i fjor på et historisk lavt nivå.

– Globale aktører hadde i 2024 en markedsdel på hele 47 prosent i det norske reklamemarkedet – mens norske aviser og TV hadde henholdsvis 14 og 12 prosent, skriver tilsynet.

Sekkelsten er bekymret, men peker på at brukerinntektene samtidig går opp.

– Reduksjonen i annonseinntekter bidrar til en mer sårbar driftsøkonomi for aviser og TV-virksomheter og øker betydningen av den andre hovedinntektsstrømmen, som er brukerinntekter, sier Sekkelsten.

Brukerinntektene økte med 431 millioner kroner i 2024, 3,3 prosent, i denne delen av bransjen. Det er første gang disse inntektene passerer papirabonnement. Sekkelsten påpeker at norske aviser ligger i front internasjonalt når det gjelder løsninger for brukerbetaling. Og mange her i landet betaler gjerne for å få nyheter digitalt.

– Ryggrad mot desinformasjon

– Medier med en ansvarlig redaktør som skal sikre at innholdet blir kvalitetssikret før det blir publisert, er selve ryggraden i arbeidet med å bygge motstandskraft mot desinformasjon i den norske befolkningen. Derfor er det avgjørende at disse mediene har en bærekraftig driftsøkonomi, understreker Sekkelsten. 

Avisenes driftsresultater, inkludert statlige tilskudd på 575 millioner kroner, var 1,316 millioner kroner i 2024 mot 1.065 millioner i 2023 – opp med 251 millioner kroner. Driftsmarginen til avisene ble som helhet styrket med 1,2 prosentpoeng til 6,3 prosent.