Putins krigsøkonomi slår sprekker

(Artikkelen er først publisert av Finansavisen):

Etter over fire år med fullskala krig mot Ukraina, har Russland utviklet seg til en todelt økonomi. 

– Hvis du er heldig og jobber i et selskap som produserer stridsvogner, går alt bra. Ellers har du sannsynligvis problemer, sier Alex Kolyandr, Europa-direktør i konsulentselskapet Eurasia Group, til CNBC.

Etter Ukrainas droneangrep mot mot oljeraffinerier og distribusjonslagre, har Russlands krigsøkonomi kommet enda mer frem i søkelyset. 

Selv om økonomien har trosset forventningene og ifølge ferske tall fortsatt vokser svakt, mener analytikere at dette skjuler underliggende problemer, blant annet Kremls avhengighet av militære utgifter, høyere skatter og subsidierte banklån.

De stiller spørsmål ved om dette vil få Russland til å gi opp krigen.

Kan eskalere krigen

Kolyandr advarer tvert imot om at en forverring av økonomien kan gi president Vladimir Putin insentiver til å trappe opp konflikten, ifølge CNBC. 

– Hvis jeg var Putin, gud forby, ville jeg sannsynligvis kommet frem til at det er i min interesse å eskalere nå og forsøke å avslutte krigen på mine premisser, fremfor å vente til pengene tar slutt en gang i fremtiden, sier han.

Kolyandr sier videre at Kreml kan få regnskapet til å gå opp ved hjelp av noe «regnskapsakrobatikk», men at de økonomiske problemene «ikke vil forsvinne og fortsatt blir større».

– Det har allerede begynt, gjennom inflasjon, gjennom oppbremsingen i den ikke-militære delen av økonomien og gjennom høyere renter.

Tilbake i vekst

For første gang siden 2023 var Russlands økonomi tilbake i vekst i andre kvartal. BNP steg 1,3 prosent på årsbasis, bedre enn ventet, mens veksten i første halvår var 0,6 prosent.

Militærutgifter og høyere olje- og gasspriser har bidratt til å holde krigsøkonomien oppe. Charles Lichfield ved Atlantic Council mener imidlertid budsjettunderskuddet og inflasjonen gir et bedre bilde av situasjonen.

– De ligger an til å doble underskuddet de hadde i 2025, og det var allerede dobbelt så stort som i 2024, sier Lichfield.

I første halvår var olje- og gassinntektene bare 64 prosent av nivået to år tidligere. Ukrainske droneangrep mot raffinerier og strengere vestlige sanksjoner har samtidig økt presset.

– Når det gjelder inflasjonen, klarte de å få den ned til omtrent målet på 4 prosent mot slutten av fjoråret. Det var en stor prestasjon med tanke på alt det interne og eksterne inflasjonspresset, men det ser ikke ut til å vare, sier Lichfield.