Putin trapper opp: EU og Nato svarer med «dronevegg»

Jagerfly i Estland, og droner over Polen og Danmark, får EU og Nato til å fremskynde investeringer i luftvern og hybride forsvarsløsninger.

Russlands president Vladimir Putin vil destabilisere
Publisert

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

Russlands president Vladimir Putin utvider en flerfronts kampanje for å destabilisere Europa. Hendelsene denne måneden — droner over Polen, jagerfly i Estland og mistenkte droneobservasjoner i Danmark — får EU og Nato til å revurdere sårbarheten og skynde fram nye forsvarstiltak, skriver Bloomberg.

Forsvarsministrene fra EU-landene på unionens østre flanke har tatt initiativ til en såkalt «dronevegg» for å styrke grense- og luftovervåkning. 

«Russland tester EU og Nato — og vårt svar må være fast, samlet og umiddelbart,» sa EUs forsvarskommissær Andrius Kubilius etter møtet og anslo at en betydelig del av systemet kan være på plass innen ett år.

Prøver seg i Moldova

Kremls mål er ifølge europeiske tjenestemenn å svekke regjeringers reaksjonsevne og destabilisere samfunnsro — fra taktiske droneangrep og luftromsovertramp til omfattende cyber- og desinformasjonsoperasjoner. 

Senest før helgens valg i Moldova skal Russland ha forsøkt å påvirke utfallet ved ukonvensjonelle metoder. Ifølge dokumenter Bloomberg har gjennomgått, involverer disse planene — koordinert direkte fra Kreml — å rekruttere moldovere i utlandet til å stemme, orkestrere forstyrrende protester og gjennomføre en omfattende desinformasjonskampanje i sosiale medier. 

Moldovske myndigheter oppgir å ha avdekket over 1.000 cyberangrep, forsøkt å slette nærmere 100.000 falske TikTok-kontoer og foretatt flere titalls pågripelser i forbindelse med valget.

Tyskland varsler tiltak

I tillegg har en rekke droneobservasjoner i Danmark skapt trøbbel i lufttrafikken denne uka, i forkant av det europeiske toppmøtet som skal være i København 1.–2. oktober. 

Senest lørdag ble det meldt om ulovlig droneaktivitet både ved Ørland i Norge og ved Karup, Danmarks største militære flyplass. Også i Tyskland undersøker myndighetene meldinger om droneobservasjoner, ifølge NTB.

Dette har ført til at Tysklands innenriksminister Alexander Dobrindt varsler tiltak for å håndtere trusselen.

– Det er en trussel som kan klassifiseres som høy når det gjelder droner. Det er en abstrakt trussel, men veldig konkret i noen tilfeller, sier Dobrindt lørdag. 

Han sier det vil innføres tiltak, blant dem å åpne for at det tyske forsvaret enklere kan skyte ned droner, skriver NTB.

– Det handler om å være forberedt, slik at for eksempel kritisk infrastruktur eller store folkemengder er beskyttet, sier Dobrindt.

– Drive med egne sprell

Militært har Russland også endret taktikk i Ukraina, og ifølge ukrainske generaler har offensiven gått fra storskala framrykning til mer målrettet sabotasje og små angrepsgrupper — en «tusen kutt»-tilnærming som skal tære på fienden. Det innebærer bruk av mange små enheter — ofte på inntil seks soldater — som angriper samtidig.

Ifølge Bloomberg mener enkelte forsvarsanalytikere at Vesten må ta i bruk lignende uforutsigbare mottiltak for å avskrekke videre eskalering. 

— Hvis du bare sitter der og forsøker å være defensiv, vil det selvfølgelig ikke fungere, sier Janis Kazocins, tidligere latvisk etterretningssjef og britisk militæroffiser. 

– Men hvis man på den annen side driver litt egne sprell uten at det kan tilskrives noen, så er det en sterk avskrekking.