Putin sier Ukraina-krigen kan gå mot slutten

– Jeg tror det går mot slutten, men situasjonen er fortsatt alvorlig, sa Putin på et møte med journalister i Moskva lørdag.

Uttalelsen kom etter den tradisjonelle seiersdagsparaden i Moskva, som i år var kraftig nedskalert. Russland markerer 9. mai seieren over Nazi-Tyskland i andre verdenskrig, en historisk hendelse Putin i mange år har brukt aktivt i sin politiske fortelling om Russland.

På paraden hevdet Putin at russiske soldater i Ukraina kjemper mot en aggressiv styrke som er bevæpnet og støttet av hele Nato.

– Den store bragden til seiersgenerasjonen inspirerer soldatene som i dag gjennomfører målene for den militære spesialoperasjonen, sa Putin.

Årets seiersdagsparade var langt mindre enn tidligere år. For første gang på nesten to tiår ble det ikke vist fram militært materiell. I stedet for interkontinentale raketter, stridsvogner og rakettsystemer på Den røde plass viste Russland videoer av militært utstyr på storskjermer ved Kreml-murene.

Bare noen få utenlandske ledere var til stede. Blant dem var lederne for Belarus, Malaysia, Laos, Usbekistan og Kasakhstan. Nordkoreanske soldater deltok også i markeringen.

Vestlige eliter

Ifølge det statlige russiske nyhetsbyrået Tass sa Putin at den amerikanske administrasjonen og USAs president oppriktig arbeider for en løsning på krigen.

– De har åpenbart ikke behov for denne konflikten, ettersom de har mange andre prioriteringer. Men dette er først og fremst et spørsmål for Russland og Ukraina.

Putin sa videre at konflikten drives fram av en «globalistisk fraksjon av vestlige eliter» som bruker ukrainere som stedfortredere. Han la til at vestlige land villedet Russland om utvidelsen av Nato, og at dette bidro til krisen i Ukraina.

Skylder på Vesten

Putin hevdet også at Vesten har trappet opp konfrontasjonen med Russland.

– De begynte å trappe opp konfrontasjonen med Russland, og den fortsetter den dag i dag, sa han.

– De brukte måneder på å vente på at Russland skulle lide et knusende nederlag, at staten skulle kollapse. Det fungerte ikke. Så ble de sittende fast i det sporet, og nå kommer de seg ikke ut av det, sa Putin.

Ifølge Putin er han villig til å møte Zelenskyj i et tredjeland, men først når alle betingelser for en mulig fredsavtale er avklart.

– Det bør være sluttpunktet, ikke selve forhandlingene, sa Putin.

Vil ha Schröder

Putin sa også at han er villig til å forhandle om nye sikkerhetsordninger i Europa. Som foretrukket samtalepartner pekte han på Tysklands tidligere forbundskansler Gerhard Schröder.

– For meg personlig er den tidligere forbundskansleren i Forbundsrepublikken Tyskland, herr Schröder, å foretrekke, sa Putin.

Schröder har fått kraftig kritikk i Tyskland for sine tette bånd til Russland. Han ble også kritisert for å bli sittende i styret i det russiske energiselskapet Rosneft etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.

Trump vil forlenge våpenhvilen

Lørdag var første dag av en tre dager lang våpenhvile mellom Russland og Ukraina, framforhandlet med amerikansk bistand. Både Russland og Ukraina anklaget hverandre for brudd på våpenhvilen lørdag, men det er ikke meldt om større angrep.

USAs president Donald Trump skrev på Truth Social at han håpet våpenhvilen kunne være begynnelsen på slutten på krigen. Våpenhvilen skal også omfatte en fangeutveksling på 1000 krigsfanger fra hver side.

– Jeg vil gjerne se at det stopper. Russland-Ukraina, det er det verste siden andre verdenskrig når det gjelder liv. 25.000 unge soldater hver måned. Det er galskap, sa Trump til journalister i Washington.

Trump sa også at han ønsker en forlengelse av våpenhvilen, men Kreml sier at de ikke har noen slike planer.

Signalpolitikk

Ifølge oberstløytnant Johan Huovinen ved Forsvarshøyskolen i Stockholm kan tidspunktet for Putins uttalelse tolkes som intern russisk signalpolitikk.

– Dette er også en form for diplomati. Putin viser at han forstår at Russland har lidd. Men samtidig viser han at Russland har seiret. Russland har kontroll på Krym, store deler av Donbas, Kherson og Zaporizjzja, sier Huovinen til det svenske nyhetsbyrået TT.

Han sier at store militære enheter var fraværende fra årets markering fordi de er ved fronten.

– Ser man på dem som marsjerte, var det ingen store militære enheter, de er engasjert ved fronten. Det var mødre og koner til falne, og de bar uniformsjakker etter sine menn og sønner. Det var noe nytt, sier han.

EU vurderer på sin side mulige samtaler med Russland. EU-president António Costa har sagt at han diskuterer med EUs 27 stats- og regjeringssjefer hvordan unionen best kan organisere seg dersom det blir aktuelt å snakke med Russland.

– Jeg snakker med EUs 27 ledere for å se på den beste måten å organisere oss på og identifisere hva vi må diskutere med Russland når tiden er inne, sa Costa til Financial Times denne uken.

Krigsforbryter og krigshissere

Europeiske ledere har sagt at Russland må beseires i Ukraina, og omtaler Putin som en krigsforbryter og autokrat. De advarer om at Russland kan angripe et Nato-land dersom landet får vinne krigen i Ukraina. Russland avviser dette som meningsløst.

Putin omtaler på sin side europeiske land som krigshissere fordi de har støttet Ukraina med våpen, etterretning og flere titalls milliarder dollar i bistand.

Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022. Krigen er nå inne i sitt femte år. Hundretusener er drept og store deler av Ukraina er lagt i ruiner. Russland kontrollerer i underkant av en femdel av ukrainsk territorium, men har ikke klart å ta hele Donbas-regionen øst i Ukraina.