– Putin må velge mellom å beholde makten i Russland eller fortsette krigen

Ifølge den amerikanske tenketanken Center for Strategic and International Studies (CSIS), har Russland hatt de største tapene, anslagsvis 1,4 millioner sårede og falne, regnet fra invasjonen 24. februar 2022 frem til i dag, 6. september 2026.

CSIS anslo tidligere i år at mellom 500.000 og 600.000 ukrainske soldater er såret, hvor av mellom 100.000 og 140.000 av disse er drept. Dermed er de samlede tapstallene på begge sider av frontlinjen nærmere to millioner soldater.

– Krigen er inne i sitt 5. år. Hvor lenge kan dette pågå, og hvor går smertegrensen for Putin?

– Krigen kan fortsette så lenge Ukraina og Russland er i stand til å slåss, og kostnadene ikke overgår landenes tåleevne. Det virker som om Ukrainas strategiske angrep for å undergrave russisk økonomi og krigsindustri dreier seg om å tvinge det valget på Putin og resten av den russiske eliten, svarer oberstløytnant Palle Ydstebø, sjef for seksjon landmakt på Krigsskolen ved Forsvarets høyskole.

– For Putin er nok Kreml viktigere enn Ukraina

Ettersom hverken Russland eller Ukraina offentliggjør løpende, offisielle oversikter over egne tap, baseres tapstallene på uavhengige militæranalyser fra vestlige tenketanker, amerikansk etterretning og FN.

– Kan det bli fred så lenge Putin er president?

– Sannsynligvis hvis Putin må velge mellom å beholde makten i Russland eller fortsette krigen. Putin kan tåle å oppgi Ukraina for å beholde makten i Russland, men ikke det motsatte, forklarer Ydstebø, og legger til:

– For Putin er nok Kreml viktigere enn Ukraina. Hvis Putin og hans folk kommer til det punktet at krigen truer deres egen maktposisjon, så velger de Kreml framfor Ukraina.

– Tyder ikke på at Russland er sterkt nok

– Er russerne i stand til å bryte gjennom ukrainske forsvarslinjer, som kan endre krigens gang?

– Det virker ikke slik. Den relative kampkraften mellom russiske og ukrainske styrker tyder ikke på at Russland er sterkt nok til noe annet enn de mindre angrepene vi har sett siden 2023. Siste halvåret har Russland tatt om lag 20 prosent så mye terreng som første halvår 2025, og med minst like store tap.

– Hvis et større gjennombrudd skulle skje - er det realistisk at russerne vil prøve å ta Kyiv igjen?

– De vil vel kanskje prøve, men det krever helt andre kapasiteter enn det Russland har i dag. Russland må også finne måter å komme seg gjennom de ukrainske forsvarsbeltene uten å få ødelagt hele styrken i forsøket. Der er vi ikke enda.

– Vil bare føre til enda større tap

Det mange nå spør seg om, er hvorvidt Putin vil beordre mobilisering for å beholde momentum, og oppnå sine militære og politiske mål.

– Antall styrker i dag er ikke tilstrekkelig. Viktigere er at de ikke har noe kampsystem som kan ta seg gjennom det ukrainske forsvaret og gjennomføre store operasjoner som kan skape avgjørelse i krigen. En mobilisering uten at de klarer å løse det operasjonelle problemet vil bare føre til enda større tap.

– Kan Russland regne med militær hjelp fra Belarus, i så fall hvordan?

– Neppe. De belarussiske væpnede styrkene har nok med å sikre makta for presidenten og hans folk, mener militærekspert Palle Ydstebø.