Norge

PST forventer russisk sabotasje det kommende året

Det er «god grunn» til å forvente at russisk etterretning vil gjennomføre sabotasje i Norge det kommende året, mener Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Sabotasjetrusselen i Norge er nå skjerpet.

Sabotasjetrusselen i Norge er skjerpet, sier Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
Publisert Sist oppdatert

– Vi ser at sabotasjetrusselen har blitt mer alvorlig, sier Inger Haugland, direktør for PSTs kontraterroravdeling, til NTB.

Utviklingen har pågått over flere år, men har forverret seg i år, ifølge Haugland. Som følge av dette er sabotasjetrusselen i Norge nå skjerpet.

– Vi mener det er god grunn til å forvente at russisk etterretning vil gjennomføre sabotasje i Norge det kommende året. Og så må vi samtidig intensivere arbeidet med å gjøre det så vanskelig som mulig for russisk etterretning å operere i Norge, sier hun.

Frysediskangrep

De siste ukene har det vært en rekke hendelser i Europa der det pekes på sabotasje. På supermarkeder i Sverige, Estland, Irland og Belgia har temperaturen i kjøle- og fryseskapene ble skrudd kraftig opp. To prorussiske hackergrupper har tatt på seg ansvaret for dette. I tillegg mottok en rekke europeiske fly bombetrusler, noe som fikk store følger for flytrafikken. Tidligere denne uken mottok tusenvis av skoler rundt om i Europa bombetrusler.

Haugland vil ikke kommentere de konkrete sakene, men sier at sabotasje og hybride trusler kan være krevende å gjenkjenne.

– Det er en risiko for at man tolker veldig mye som russisk sabotasje uten at det nødvendigvis er det. Vi gjør en grundig gjennomgang av tips sånn at vi unngår å skremme, og at vi følger opp de riktige truslene og setter inn tiltak, sier hun.

Inger Haugland i PST ber folk være forberedt på at Russland kan gjennomføre sabotasje i Norge det kommende året.

Russisk etterretning har kartlagt norske mål

PST har ikke avdekket forsøk på sabotasjeoperasjoner mot norske mål, men er kjent med at aktører tilknyttet russisk etterretning har kartlagt infrastruktur og mål i Norge.

Haugland vil ikke gå inn på hvilke konkrete mål det er snakk om, men sier at forsvarsindustrien, forsvarsrelaterte virksomheter, og selskaper som leverer tjenester til disse, er de mest sannsynlige målene i Norge.

Eksempler er aktører involvert i logistikkoperasjoner. Også kritisk infrastruktur kan rammes, for eksempel energisektoren.

– Det er ikke nytt at russisk etterretning både spionerer og kartlegger i Norge, men vi ser at det har blitt mer av det gjennom det siste året, sier hun.

Hensikten er å skape uro i det norske samfunnet, svekke samarbeidet med andre land, og potensielt sett svekke norsk støtte til Ukraina, mener PST.

Har vært en forverring i år

Før sommeren gikk PST ut med informasjon om at russisk etterretningstjeneste presser eller forsøker å true ukrainere i Norge til å gjøre oppdrag for dem.

– Vi kan ikke gå i detalj om hva vi ser av kartlegging, men det er en forverring av situasjonen, sier Haugland.

Den russiske etterretningstjenesten tar nå større risiko, ifølge PST.

– Det er en gradvis endring. Med både det vi ser av hendelser i utlandet og det vi kan lese ut av den aktiviteten vi ser i Norge, så har det forverret seg over tid. Men det har vært en forverring i 2026 som gjør at vi nå ser et behov for å informere om det, sier Haugland.

– En alvorlig situasjon

Eksempler på sabotasje som Norge kan bli rammet av, er å sette eiendom eller materiale i brann, eller bruk av eksplosiver for å ødelegge eller skremme. Det kan også være operasjoner mot enkeltpersoner.

Det kan for eksempel være overvåking, drap, eller trusler.

– Hvor alvorlig ser dere på situasjonen? Er det sånn at man bør være engstelig?

– Det er en alvorlig situasjon. Vi må forberede oss på at det kan skje.

PST har de siste årene sett flere eksempler på gjennomføring av sabotasje i Europa. Etter en nedgang i antall hendelser i 2025, har det vært en økning i år. Dette gjelder både gjennomførte sabotasjeaksjoner, avvergede planer, og forsøk på sabotasje.

Ber om hjelp

Haugland understreker at de ikke ønsker å skremme folk.

– Vi risikerer jo å forsterke effekten av den trusselen vi påpeker, hvis vi gjør det på en måte som gjør folk redde. Det er et dilemma som vi snakker en del om. Så håper vi at vi treffer godt i avveiningene og i balansen når vi går ut nå. Men det er en alvorlig situasjon. Det er vårt oppdrag å informere om trusselbildet slik det ser ut.

Haugland er klar på at arbeid som gjør det vanskelig for russisk etterretning i Norge, har effekt.

– Vi oppfordrer til å ta kontakt med PST eller politiet dersom man ser eller opplever ting som kan være relevant eller potensielt være relatert til sabotasjeplanlegging, sier hun.