Professor tror ikke kutt i matmomsen vil hjelpe

Både Senterpartiet og Fremskrittspartiet har uttrykt at de vil kutte matmomsen for å få ned matprisene. 

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum vil kutte den fra 15 til 10 prosent, mens Frp-leder Sylvi Listhaug vil halvere den.

Men om matvareprisene i praksis vil synke er usikkert. 

Da man i 2001 reduserte matmomsen fra 24 til 12 prosent, falt matvareprisene først med rundt 10 prosent, men mange av kuttene ble gradvis spist opp av prisøkningen de neste månedene.

Erfaringen fra 2001 mener økonomiprofessor ved NHH, Frode Steen, er høyst relevant i dag.

– Avhengig av hvordan etterspørselen ser ut, så vil man kunne få en prisnedgang tilsvarende én til én. Men på andre produkter vil du oppleve mindre. Og det er veldig sjelden man opplever den fulle prisnedgangen, sier Steen til ABC Nyheter.

– Vil ramme ulike produktgrupper

Spesielt ved nødvendige varer tror ikke Steen at man vil kunne oppnå full prisnedgang.

– Som smør vil man kunne få mindre effekt på. Så det vil ramme ulike produktgrupper siden etterspørselen varierer. 

Steen forklarer at staten gir fra seg 15 prosent av inntektene, men at forbrukerne ikke nødvendigvis får dette tilbake i form av billigere varer. 

– Så det er en relativt stor fare for at hvis man tar vekk momsen da får man ikke prisnedgangen. Og da taper man penger i prosessen, sier han.

Økonomiprofessoreren er derfor usikker på om kutt i matmomsen er et godt tiltak.

– Virkningen er høyst usikker

Førsteamanuensis i samfunnsøkonomi på BI, Ivar Gaasland, er også usikker på effekten av å kutte matmomsen. 

 – En ting er det første som skjer etter at man kutter momsen, en annen ting er hva som skjer på lang sikt, sier han til ABC Nyheter og fortsetter:

– Sannsynligvis vil det – for å holde legitimitet – skje en prisnedgang hvis man reduserer momsen umiddelbart, hvert fall delvis, sier han.

Gaasland sier det er vanskelig å si noe om hvordan det vil se ut på lang sikt.

– Praktisk sett så er det mulig at prisene senkes, men virkningen er høyst usikker. Altså hvor mye forbrukeren vil tjene på dette, det kan være temmelig lite, sier Gaasland.