Pro-palestinsk aktivisme sprer seg i Norge: – Viktig at folk ytrer seg

Tirsdag 7. oktober er det nøyaktig en måned siden Hamas angrep Israel.

I etterkant har synlig pro-palestinsk aktivisme vokst i Norge, også på sosiale medier. Tusenvis har tydd til plattformer som Instagram, Facebook, X og TikTok for å vise støtte til Palestina og fordømme angrepene på sivile.

Janne Heltberg fra ressursgruppen til Moriabevegelsen sier det er viktig at folk ytrer seg om det som nå skjer i Gaza.

– Når sivile og barn drepes og bombes i et omfang min generasjon ikke har opplevd før, må vi bruke de virkemidlene vi har, for å legge press på den politiske ledelsen, sier hun.

Mange kjente personer har også engasjert seg i krigen – og ber sine medprofiler om å gjøre det samme.

Det har ført til at flere av dem som ikke har ønsket å uttale seg, har fått høre det.

Dagens debattkultur har blitt mye hardere etter at sosiale medier kom, mener omdømmeekspert Trond Blindheim. Han ser at influensere og andre kjente oppnår lite av å uttale seg.

– Mangler du kunnskap, blir du fort avslørt, sier han.

De vi ser opp til

Ifølge Trond Blindheim er det flere grunner til at vi kanskje bryr oss litt ekstra om hva kjendisene sier om konflikten, i forhold til den generelle befolkningen.

For det første peker han på at liker vi å sammenlikne oss med de vi ser opp til, eller ned på, i offentligheten.

– Ofte antar man at: «Dersom de mener det samme som meg så er de veldig snille og edle.» Man deler den samme «godhetskapitalen», og man liker tanken på å dele verdier med en kjendis, sier Blindheim.

For det andre nevner han at det svært betente forholdet mellom Israel og Palestina er en konflikt som har pågått i lang tid, med to tverre sider.

– Det er noen som er veldig pro-israelske og veldig pro-palestinske (i oppfatningene om krigen, journ.anm.) Særlig på sosiale medier, hvis man ligger utenfor disse sidene så ligger man tynt an, sier han.

For det tredje: Identitetspolitikk, kansellering og «woke».

– Debattkulturen har blitt utrolig mye hardere etter at vi fikk sosiale medier.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

I hardt vær

Dette fikk influenser Linnea Løtvedt (23) kjenne på forrige uke. For om man har plikt til å uttale seg om Israel/Palestina-konflikten eller ikke, har den siste tiden vært en tent brannfakkel influensere mellom. I en TikTok-video fra 25. oktober sier Løtvedt at å ikke uttale seg er et bevisst valg, fordi hun ikke har nok informasjon om konflikten.

«Det er ikke min plikt å informere deg om hva som foregår i verden. Jeg startet ikke med sosiale medier for å bli nyhetskilden til unge mennesker», sa Løtvedt i videoen.

Videre i videoen påpeker hun at det er mye feilinformasjon om konflikten som er ute på vift, og at en god del kan komme fra influensere som opplever et press på å dele. I teksten til videoen la Løtvedt ved en link som viser til humanitært arbeid.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Da TV 2 omtalte saken, bestemte Løtvedt seg for å ta en pause fra sosiale medier på grunn av reaksjonene hun fikk. I skrivende stund er hun nå aktiv igjen.

I skrivende stund har ikke Linnea Løtvedt besvart ABC Nyheters henvendelser.

– Best å holde kjeft

– Kan man ikke holde meningene for seg selv?

Det spør Trond Blindheim. Linnea Løtvedt er kun et eksempel, og Blindheim refererer til om hvorvidt kjente personer generelt må ytre seg om samfunnsproblemer eller ikke.

De har de ingen plikt til, mener han.

– Det å ikke uttale seg om noe betyr ikke nødvendigvis å ikke mene noe. De fleste vil nok ha en mening om konflikten, da den har pågått i en lang og vanskelig tid, sier han.

Noen ganger kan det virke litt patetisk at en eller annen kjent person på ett spesifikt felt, skal ha en mening om alt mulig annet, synes han. Da kan de fort bli irettesatt.

Én ting er hvis man er kjent for å ha mye kompetanse rundt tematikken. Hvis ikke tenker Blindheim at det blir for dumt å skulle dele et politisk standpunkt man ikke kan stort om.

– Da kan det bli en diskusjon, så mangler man kunnskap og da blir man fort avslørt, sier Blindheim.

For sin egen del er det dermed lite å vinne på ved å ytre seg.

– Så derfor kan det være best å holde kjeft.

Instagram-kampanje

Forrige uke startet Moriabevegelsen en selfie-kampanje.

Den går ut på å skrive en plakat med teksten «Stopp bombingen» og «Fritt Palestina», ta et bilde og legge ut på sosiale medier. Katrin Glatz Brubakk fra Moriabevegelsen oppfordrer også til å invitere de man kjenner til å gjøre det samme.

– Det er bare hvis vi er mange som hever stemmen at vi har sjans til å påvirke det politiske landskapet, sier Brubakk.

Mange kjente fjes har også blitt med. Mímir Kristjánsson, Morten Ramm, Henriette Steenstrup og Daniel Kvammen er en liten håndfull. VG har også omtalt saken.

At mennesker med en stor følgerskare deltar i kampanjen med #Stoppbombingen og #Frittpalestina, peker Janne Heltberg på at bidrar til å øke fokus, engasjement og presset lagt på politikerne.

– Når det er sagt er dette en Instagram-kampanje for alle, ikke for «kjendiser», selv om noen fjes er enklere å få øye på grunnet antall følgere, tilføyer hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Opp til hver enkelt

– Det har ingenting å si hva en kjendis mener om konflikten, det vil ikke påvirke noen ting likevel, sier Trond Blindheim.

Det er ikke en plikt, mener Janne Heltberg. Hun kommer likevel med en klar oppfordring til alle og enhver:

– Man trenger ikke å vite all verden om en konflikt for å kunne støtte en kampanje som ber en stat om å stoppe bombingen av tusenvis av uskyldige barn, sier hun.

På under en måned har over 9061 mennesker blitt drept i Gaza. Over 3760 av dem er barn, forklarer Heltberg.

Aktivisme, demonstrasjon og støtte er ikke bare et internettfenomen. Tvert imot, lørdagens demonstrasjon foran Stortinget, ledet av Palestinakomiteen, er det største oppbudet så langt etter krigens utbrudd.

– Alle kan ikke gjøre alt, men vi kan bli med og kjempe for at barna i Gaza skal få leve. Det er en side jeg synes alle skal stå på, sier Heltberg.