Verden
Prisene kan svi lenge: – Det vil vi definitivt merke
Selv om en mulig våpenhvile i Hormuz-stredet gir håp, kan prisene kan bite lenge.
Natt til onsdag meldte USAs president Donald Trump at USA stanser bombingen i to uker dersom Iran åpner Hormuzstredet. Avtalen er ifølge iranske myndigheter også godkjent fra deres side.
Likevel er det foreløpig ikke tegn til at trafikken gjennom stredet er tilbake til normalen.
– Det er en veldig positiv start, men det er langt igjen til en varig avtale som partene kan leve med, sier Thina Saltvedt, sjefanalytiker i Nordea, til ABC Nyheter.
De første skipene har kommet gjennom onsdag, men Norges Rederiforbund melder samtidig at norske skip ikke vil ta risikoen med det første.
– Det er foreløpig ikke klart på hvilke vilkår trygg transitt eventuelt kan gjennomføres, sier administrerende direktør Knut Arild Hareide i Norges Rederiforbund til E24.
Langt fra en løsning
Hormuzstredet er en av verdens viktigste transportårer, ikke bare for olje og gass, men også for en rekke andre varer. Selv om det kan se ut til at trafikken tar seg opp igjen har den vært kraftig redusert i ukesvis.
– Det får så store følger, ikke bare for Midtøsten, men for hele verden, sier Saltvedt.
I Norge har allerede debatten rukket å bli het når det gjelder rekordhøye drivstoffpriser.
– Det er det første vi ser, men det vil også gi en mye bredere prisoppgang, mener Saltvedt.
En direkte konsekvens av de økte drivstoffkostnadene er at alle varer som fraktes med lastebiler, fly og skip vil bli påvirket.
– Norge importerer jo veldig mye. Både matvarer, men også forbrukervarer fraktes over lange distanser. Det vil vi definitivt merke, sier hun.
Ifølge Saltvedt kan smitteeffekten i økonomien bli langt bredere enn bare høyere bensin- og dieselpriser.
– Man bruker olje og oljeprodukter og gass som innsatsfaktor for svært mange av de produktene vi omgir oss med. Plast, for eksempel, er jo laget ut av olje og naturgass. Så dette begynner å bli veldig bredt, sier Saltvedt.
– Denne prissmitten har vi ikke sett i det fulle enda.
Ekstremt viktig stred
Et sentralt spørsmål videre er hvem som skal kontrollere stredet.
– Iran har jo sagt at de ønsker å kontrollere, de ønsker å ha kontroll. Det betyr også, de har også indikert at de kanskje kan legge på en tollavgift, det kan jo fordyre transporten gjennom dette stredet, slik at transportkostnadene blir dyrere.
Samtidig er deler av infrastrukturen i regionen skadet.
– Et naturgassanlegg har fått kraftige skader, slik at det tar flere år, to til fem år har det blitt indikert, å reparere. Det er også havner, raffineringer, produksjonsenheter og oljefelt som er skadet. Vi vet jo ikke hvor store disse skadene er, men det vil ta noe tid å få dem i gang igjen.
Det tar tid å få opp volumene
Selv om det nå er kommet en våpenhvileavtale, vil ikke markedet normalisere seg med det første, ifølge Saltvedt.
– For det første vil det jo ta tid å få mer ut gjennom dette stredet, for det kan ta noen uker enda før man får fulle volumer opp og gå. Og det vil jo da bety at det fremdeles vil være høye priser og mindre tilgjengelige produkter i markedet.
Hun peker også på at flere produsenter har måttet kutte produksjonen fordi lagrene har vært fulle.
– Det har ikke vært mulig å finne lagre. Lagrene har vært fulle, skipene som har vært tilgjengelige har vært fulle, slik at det har ikke vært noe sted å gjøre av oljen og gassen, slik at man rett og slett har måttet skru ned produksjonen. Og det er ikke en kran man bare skrur av og på – det tar tid å få i gang igjen.
Les også: Amerikanske politikere delt etter Trumps kunngjøring om våpenhvile
Har begynt å reagere
– Vil dette utvikle seg til langvarige økonomiske problemer?
– Hvis man klarer å få en langsiktig avtale, så tror jeg man klarer å unngå en krise i verdensøkonomien. Men vi ser at sentralbankene allerede, også her i Norge, har begynt å reagere, sier Saltvedt.
Før krigen snakket sentralbanken fortsatt om muligheten for å sette ned renten.
– Nå er det jo snakk om man kommer til å øke den, og i tilfelle hvor mye. Norges Bank har indikert at det kanskje kommer én til to renteøkninger. Det hadde vi jo ikke trodd for litt siden.