Prio-forsker: Kutt i bistand vil slå tilbake på oss selv

– Vi har et moralsk ansvar til å hjelpe. Men en redusert innsats vil også slå tilbake på oss selv. Vi vil kunne oppleve mer sykdom, økte flyktningstrømmer, mindre tillit og færre allianser med land i Asia og Afrika, sier visedirektør Haakon Gjerløw i fredsforskningsinstituttet Prio til NTB.

Like før jul viste FNs globale humanitære oversikt (GHO) for 2026 at 239 millioner mennesker vil trenge nødhjelp og beskyttelse, men at verdens humanitære innsats bare vil nå halvparten.

Nyhetsquiz 2025

– Humanitære organisasjoner har bare satt seg som mål å nå litt over halvparten av de nødstedte. Manglende finansiering betyr at millioner av mennesker i kriserammede områder som Kongo, Myanmar og Syria vil bli stående uten hjelp, fastslår Maureen Magee som er programdirektør i NRC Flyktninghjelpen.

Endret grunnlag

Siden 2025 har det vært en endring i hvordan FN beregner antallet mennesker som trenger humanitær hjelp.

– FN har vedtatt en snevrere definisjon av «humanitære behov» enn tidligere år, for å tilby det de mener er en mer realistisk vurdering av prioriteringer i lys av de omfattende kuttene i humanitær finansiering, skrev Flyktninghjelpen i en pressemelding før jul.

Organisasjonen peker på at en lignende øvelse ble utført i 2025.

– Det er viktig å presisere at det lavere tallet på mennesker i nød sammenlignet med i fjor (239 millioner mot 305 millioner i 2024) ikke betyr at de humanitære behovene har blitt mindre – tvert imot har situasjonen mange steder forverret seg betydelig, poengterer Flyktninghjelpen.

Vil slå tilbake på oss

Gjerløw sier at bakgrunnen for kuttene er kjent.

– Det er krig i Europa og vi prioriterer bomber og granater framfor å sørge for at menneskers utvikling går framover, sier han.

Han mener det viser hvor mye krig koster oss og hva vi kunne ha tjent på fred.

– I Europa er det nå en klar prioritering å bruke mer penger på opprustning. I USA er bildet noe annerledes, der er det en politisk kursendring som blant annet går ut på å gi mindre bistand, sier Gjerløw.

– Den amerikanske kursendringen sammenfaller med europeisk sikkerhetspolitikk. Da blir kuttene i bistand merkbare, understreker han.

Langsiktige konsekvenser

Gjerløw mener de langsiktige konsekvensene kan bli mange.

– Det å investere i humanitær bistand er faktisk et offentlig gode. Vi får fordeler av at man klarer å stanse spredning av sykdommer, man kan få på plass klimatilpasninger, bidra til at folk får jobb og at økonomiene vokser.

– Å redusere bistand blir som å pisse i buksa for å holde seg varm, vi unngår å betale i dag, men i morgen får vi nye problemer i fanget, understreker han.

Geopolitisk betydning

Gjerløw sier at bistand også er av geopolitisk betydning, og dersom man prioriterer egne behov i større grad, betyr det også færre allianser.

– Bistand og samarbeid fører til gode mellomstatlige forhold. Vi har sett at Kina fyller tomrom og kultiverer forholdene med typiske mottakerland – og på en råere måte, sier han.

Dette fører igjen til nye konsekvenser.

– Det finnes studier som viser at der Kina går inn, øker korrupsjonen, sier Prio-forskeren.

USA-mekling

En USA-meglet fredsavtale mellom Rwanda og Kongo ble før jul hyllet som en diplomatisk triumf som skulle få slutt på en langvarig, blodig konflikt. Samtidig har kritikere stilt spørsmål om hva USA får til gjengjeld, og om avtalen kan innebære at Kongo må gi fra seg kontrollen over store mineralressurser, som coltan, kobolt, litium, kobber og gull.

Gjerløw peker på at Trumps initiativ i Kongo viser at USA nå opererer på en annen måte enn gjennom USAID.

USAID var verdens største bistandsbyrå. Fra 2001 til 2024 hadde det et gjennomsnittlig budsjett på 23 milliarder dollar i året og oppdrag i over 100 land innen områder som utdanning, global helse, miljøvern og demokratisk styresett.

Trump-administrasjonen gjennomførte store nedskjæringer i USAID i 2025. Gjenværende funksjonene ble overført til det amerikanske utenriksdepartementet.

Store kutt

Men også andre toneangivende land har kuttet i bistandsmidlene, viser oversikten fra Flyktninghjelpen.

Storbritannia har kunngjort at de vil kutte utviklingsbistanden fra 0,5 prosent til 0,3 prosent av bruttonasjonalinntekten innen 2027.

Den franske regjeringen vil redusere den offentlige utviklingsbistanden med mer enn 2 milliarder euro – nærmere 40 prosent av den årlige finansieringen (RFI).

I Tyskland har regjeringen radikalt kuttet budsjettet for humanitær nødhjelp med 53 prosent til omtrent 1 milliard euro for 2025, og det er anslått at det vil holde seg på dette nivået for 2026.

I Norge er 56,6 milliarder kroner satt av til bistand i 2026. Dette tilsvarer 1 prosent av bruttonasjonalinntekt, men er en nedgang fra litt over 58 milliarder i 2025, tilsvarende 1,01 prosent av anslaget for BNI, ifølge regjeringen.no.

– Det er en trist utvikling. Og det kan i det lange løp slå tilbake på oss selv, oppsummerer Gjerløw.