Prinsesse Astrid sto på for kongehuset til det siste

Prinsesse Astrid døde fredag, 94 år gammel.

– Hans Majestet Kongen har med stor sorg mottatt budskapet om at Prinsesse Astrid er gått bort. Prinsessen sovnet inn i dag, fredag 11. september, opplyser Slottet.

Prinsessen gikk bort bare to dager etter at hennes bror, kong Harald, ble stedt til hvile. Han sønn og etterfølger kong Haakon mottok budskapet med stor sorg.

– Tante Astrid var en viktig støtte for kong Harald og oss andre i familien. Vi lærte mye av henne, og hun var ikke redd for å si fra. Hennes bortgang er et stort tap for oss. Vi kommer til å savne henne. Min familie og jeg sender varme tanker til tante Astrids aller nærmeste, sier kong Haakon.

Stilte trofast opp

Hele livet levde prinsessen med at det var lillebror Harald som skulle bli konge, mens hun skulle være der for kongehuset ved behov. Til og med da hun fikk sin egen familie, fortsatte hun å stille trofast opp som prinsesse, som hun balanserte med oppgavene som ektefelle og mor.

Hun etterlater seg fem barn og et tosifret antall barnebarn og oldebarn.

Prinsesse Astrid jobbet som representant for kongehuset og fulgte opp sine beskytterskap hele veien. Hennes siste offisielle oppdrag var på markeringen av 100-årsjubileet til Blindern og Vinderen Sanitetsforening tirsdag 12. mai 2026. Prinsessen ble beskytter for Norske Kvinners Sanitetsforening i 1954.

Rett før påsken 2026 bekreftet kongehuset at kongens søster hadde hatt lungebetennelse, og dronning Sonja opplyste at svigerinnen var på bedringens vei. Kort etter, 14. mai, ble hun innlagt på Rikshospitalet og fikk operert inn midlertidig pacemaker.

Kongehuset formidlet i juli at prinsessen mottok god hjelp og oppfølging fra både helsepersonell og andre som bistår henne.

– Prinsesse Astrid ønsker å takke for alle de varme hilsener hun har fått, og all omtanke hun opplever, opplyste presseavdelingen til NTB.

Prinsessen ble observert i bil til og fra Rikshospitalet 27. august, da hennes lillebror kong Harald var innlagt der. Dagen etter døde kong Harald, og prinsessens nevø Haakon tok over som konge. Prinsessen defilerte foran brorens båre i Slottskapellet og tok sitt siste farvel med kong Harald i gravferden onsdag.

Morsomt å være til nytte

Så sent som i september 2024, 92 år gammel, ble prinsessen fjernet fra listen over sentrale medlemmer av «kongehuset» på kongehusets nettsider ved en omstrukturering. Men til tross for flyttingen fra hovedlisten ble hun fortsatt omtalt som representant for kongehuset og hadde offisielle oppdrag og beskytterskap.

– Det er morsomt og hyggelig å kunne være til nytte, sa hun til NRK i forbindelse med 93-årsdagen i februar 2025.

Det var et år der hun blant annet deltok ved presidentbesøkene fra Island og Frankrike, var tilskuer ved skifestivalen i Holmenkollen, hedersgjest ved flere konserter og ved stortingsmiddagen.

Gikk prinsesseskole hjemme

«H.K.H. kronprinsesse Märtha fikk i dag kl. 04.36 en velskapt datter. Så vel kronprinsessen som den lille prinsesse befinner seg helt vel. Solbakken 12. februar, Anton Sunde og Hans L.C. Huitfeldt».

Slik lød den offisielle meddelelsen fra Slottet da prinsesse Astrid ble født i 1932. Hennes fulle navn var Astrid Maud Ingeborg.

Storesøster Ragnhild var da to år, og fem år senere, i 1937, kom den etterlengtede lillebroren Harald – av Astrid øyeblikkelig kalt «Hajan», et kjælenavn hun siden alltid brukte på ham.

De tre barna fikk noen fine barndomsår på Skaugum i Asker. Prinsessene fikk undervisning hjemme før krigen. Men da krigen nådde Norge 9. april 1940, måtte etter hvert hele kongefamilien dra i eksil. Kronprinsesse Märtha og hennes tre barn tilbrakte mesteparten av de fem krigsårene i Washington D.C. i USA.

Norges førstedame

I 1954 døde moren, kronprinsesse Märtha. Året før hadde prinsesse Ragnhild giftet seg og flyttet til Brasil. Dermed ble prinsesse Astrid landets førstedame, kun 22 år gammel, det norske kongehusets eneste kvinnelige representant i Norge.

Da kong Haakon VII døde i 1957 og prinsessens far ble konge, ble oppgavene mer omfattende. Hun ledsaget kong Olav på to store rundreiser i Norge i 1958 og -59, og hun var med på flere statsbesøk til utlandet.

Prinsessen sa at hun lærte masse om førstedamerollen av sin tante, dronning Ingrid av Danmark. Men da hun spurte morens gamle hoffdame om råd, lød oppfordringen: – Du må gjøre det på din måte, ellers blir det falskt.

– Det var et veldig godt råd, sa prinsessen i et NRK-intervju i 2019.

De ukjente sidene

Da familien kom hjem etter krigen, begynte prinsesse Astrid på Nissen Pikeskole og tok artium i 1950. Hun studerte deretter sosialøkonomi og politisk historie i Oxford i to år. Vel hjemme i Norge lærte prinsessen kjolesøm på Märthaskolen, matlaging på Lolly Ræstads husholdningsskole og fikk undervisning i ni år i keramikk på 1950- og 1960-tallet av Halvor Sandø, mye parallelt med oppgavene som førstedame.

I flere år skulle hun forme bruksgjenstander og brenne dem i verkstedet, mye ble gaver til venner og familie. Først i 2004 debuterte prinsessen med egen keramikkutstilling. Da måtte 72-åringen låne inn keramikk hun hadde gitt bort tidligere.

Etter hvert gikk hun over til porselensmaling. På kongeparets hytte i Sikkilsdalen er det blant annet et håndmalt middagsservise, signert med prinsessens initialer: AMI.

Det var også på 1950-tallet hun ble kjent med disponent Johan Martin Ferner, som blant annet delte hennes interesse for seilsport. Det vokste til å bli mer enn vennskap, men Ferner hadde vært gift tidligere, og det var ikke ukomplisert da kongens datter ønsket å gifte seg med ham. Høsten 1960 fikk paret kong Olavs tillatelse til å forlove seg.

Fem barn på ti år

12. januar 1961 sto bryllupet i Asker kirke. Av kong Olav fikk paret en villa på Vinderen i Oslo i bryllupsgave, og Astrid fikk tittelen prinsesse Astrid, fru Ferner. Hun sa fra seg apanasjen sin, men fortsatte som Norges førstedame. Hun fylte rollen fram til kronprinsesse Sonja overtok i 1968.

Parallelt med sine kongelige oppgaver fikk prinsessen fem barn mellom 1962 og 1972 og en familie som levde et tilnærmet normalt liv på Oslos vestkant.

Ektefellen Johan Martin Ferner holdt en lav profil, uten offentlige oppdrag, og var bare med sin kone ved større anledninger. I et sjeldent intervju med paret i Aftenposten i 1987 fortalte de at familien ikke merket mye til sin kongelige bakgrunn i det daglige. De reiste for eksempel charter når de skulle til utlandet.

I forbindelse med 70-årsdagen til Ferner i 1997 ble han av samme avis spurt om man måtte være modig for å gifte seg med kongsdatteren.

– Det kreves i alle fall at man vet hva man gjør. Og at man tenker seg mer om enn man ville gjort i et annet ekteskap. Jeg har fått være med på mye hyggelig som jeg ikke ville opplevd uten Astrid, svarte han da.

Åpen om lesevansker

Da moren gikk bort, fikk prinsesse Astrid ansvaret for å lede Kronprinsesse Märthas Minnefond, et verv som sto sentralt i hennes virke. Prinsessen var dessuten høy beskytter for tolv organisasjoner, som hun fulgte tett, deriblant Dysleksi Norge.

I flere intervjuer fortalte hun for øvrig om sine egne og barnas problemer med lesevansker, og hvordan familien og lærere i samarbeid taklet problemene.

Som en takk for prinsesse Astrids innsats, besluttet regjeringen i forbindelse med 70-årsdagen i 2002 å gi henne en årlig ærespensjon.

I likhet med resten av kongefamilien var prinsessen glad i sport og friluftsliv og en selvskreven gjest ved store idrettsarrangementer. I 2018 ble hun tildelt Holmenkollmedaljen for sin innsats for Holmenkollen og skiidrett. Hun var trofast tilskuer ved folkefestene der, og i 2025 fikk hun med seg både langrenn, kombinert, hopprenn og skiskyting.

Hundeelsker

Da prinsessen fylte to år, fikk hun sin første hund av moren og faren. Hun ga den navnet Vimsa. Etter det fulgte firbeinte venner henne gjennom livet, både privat og i offisielt virke. Da ektemannen døde 24. januar 2015, ble det spesielt viktig for henne å ha en hund ved sin side, eller på fanget, en å dele opplevelser med.

De siste hundene tok hun til seg fra omplasseringssentre. Hennes siste faste følgesvenn, hunden Wilma, ble godt vant med å bli fotografert på prinsessens fang når hun var på oppdrag.

– Wilma betyr alt for meg, sa prinsesse Astrid til NRK i februar 2025.

Den lille chihuahuamiksen var også med henne i november 2024, da dronning Sonja åpnet keramikksymposiet i Dronning Sonja Kunststall.

– Kjære prinsesse Astrid – vår fullblods keramiker i familien, sa dronningen i åpningstalen, og fortalte at de sammen hadde kommet på tanken om å arrangere et faglig symposium om keramikk.

Prinsessen hadde også et nært og godt forhold til lillebror kong Harald gjennom hele livet. Han har beskrevet henne som «grenseløst lojal». I hele hennes virke klaget hun ikke og stilte opp uansett, uten å gjøre et stort nummer ut av innsatsen.

Hun forklarte de siste årene hva det var som hele veien fikk henne til å stå på:

– At jeg kan være til hjelp for noen. At jeg kan være brukbar til noe ennå. Det er en veldig god følelse.