Politireformen:
Justisminister Jøran Kallmyr måtte svare om politireformen

– Skulle vi fått til samme resultat i den gamle strukturen måtte vi brukt uforholdsmessige store ressurser. Da måtte vi hatt en helt annen finansiering av politiet. Hadde vi hatt den gamle strukturen ville Senterpartiet hatt en underfinansiering på 16 milliarder kroner, sa justisminister Jøran Kallmyr (Frp) i Stortinget torsdag.

Justisministeren var bedt om å møte i Stortinget for å redegjøre om bemannings- og beredskapssituasjonen i politiet som følge av den såkalte nærpolitireformen. Det siste året er det kommet stadige drypp om lang responstid og færre patruljer i politiet. Noe statsråden tilbakeviste.

Kriminaliteten er gått ned, sa Kallmyr i sin redegjørelse til Stortinget. Han siktet særlig til vinningskriminalitet som lommetyverier og innbrudd.

Se og hør justisminister Kallmyr redegjøre for bakgrunnen for nedgangen i vinningskriminalitet i videoen over!

Justisministerens tall om nærpolitireformen:

2013: politibudsjettet var på 12 milliarder kroner og det var i underkant 8.000 politifolk

I dag 1.700 flere politiårsverk. 1.500 av disse i distriktene.

Oslo har fått 350 flere årsverk. Her er det 2,48 politiårsverk per 1.000 innbyggere.

De nye stillingene etablert mellom 2016 og 2018 er fordelt:

43 prosent – operative stillinger som patruljer

33 prosent til etterforskning

10 prosent forvaltning som pass og søknader

7 prosent forebygging

2 prosent opparbeider kunnskap

5 prosent sekkepost annet

Vinningskriminaliteten er falt med 36 prosent siden 2014. All kriminalitet er ned 15 prosent i samme periode.

Overgrep mot barn er økt med 162 prosent.

2 prosent av sakene politiet etterforsker (tunge saker) tar 32,5 prosent av ressursene.

Politidirektoratets årlige måling av patruljer i distriktene første fredag i februar viser en økning fra 350 i 2013 til i underkant av 570 i 2019.

Beredskapstroppen er styrket med 60 prosent siden 2013.

Kilde: Justisministerens manus

– Mye skyldes godt politiarbeid, men også at 15.000 kriminelle er utvist fra Norge. Vi har også færre kontanter på oss. Vi har sikret hjemmene våre bedre, og det er mindre attraktivt å stjele mobiltelefoner på grunn av teknologien, utdypet han.

Statsråden brukte mange tall i sin redegjørelse. Noen ser du i faktaboksen til høyre.

Kritisk : Åtte av ti ansatte mener politireformen ikke gir et bedre politi

Kallmyr presiserte at teknologien som sikrer oss også bidrar til ny kriminalitet. Fra 2014 har overgrep mot barn økt med 162 prosent. Det skjer flere overgrep, men på grunn av kompetanseheving i politiet blir mørketallene mindre.

Justisministeren viste til tenåringer som blir lurt av kriminelle i Marokko til å ta nakenbilder av seg selv, for så å bli presset for penger. For mange unge, sa han, er det verre om slike bilder kommer ut enn om jakka eller mobilen deres stjeles.

– Vi er nødt til å ta inn over oss et kriminalitetsbilde der Egon Olsen er byttet ut med Simon Leviev, Tindersvindleren.

Kallmyr presiserte at etaten nå er inne i en kritisk fase i reformen. Neste år skal hele reformen være gjennomført. Omstruktureringene var ferdig i fjor, men fortsatt skal tilpasninger gjennomføres. Reformen berører 17.500 ansatte og det mener Kallmyr også byr på utfordringer: – Men de kriminelle tar ikke pause på grunn av reformarbeid i politiet.

Møter motstand: Over 100 Ap-ordførere har signert opprop mot nærpolitireformen

Responderte på responstid

Justisministeren viste til at det fortsatt er litt å ta i hva angår responstiden. Både i tettsteder med 20.000 eller flere innbyggere og i tettsteder med færre enn 2.000 innbyggere bruker politiet mer tid enn kravet til responstid, kravene er henholdsvis 11 og 30 minutter. Politiet brukte 12 og 31 minutter i andre tertial i år. I tettsteder med flere enn 2.000 og færre enn 20.000 innbyggere innfridde politiet.

– Jeg er glad justisministeren erkjenner utfordringene knyttet til responstiden, sa justiskomiteens leder, Lene Vågslid (Ap) da hun tok over talerstolen etter statsråden.

– Han snakker om store utfordringen om seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner - dette er et samfunnsproblem. Og køene vokser. Det er disse ofrene vi snakker om, veksten i oppklaringer stanser i distriktene. Den situasjonen har ikke Frps sju ministere gjort noe med. Utrolig lite som er skjedd.

Ser problemer: Politiets Fellesforbund slår alarm om politireformen: – Det er rett og slett blitt for mye

Manglende handlekraft

Vågslid viste til nyheten tidligere denne høsten om at 20.000 innbyggere på Nesodden ikke kan regne med at politiet ikke klarer å respondere innen responstiden.

– Det er helt riktig at de kriminelle ikke tar fri. De tar veldig lite fri.

Arbeiderpartiets justispolitiske talsperson at en forutsetning for reformen var at politiet skulle være på stedet. Så hvorfor drøftes fortsatt problemer med å oppnå responstiden, spurte Vågslid retorisk.

– Det er mangel på handlekraft.

Justiskomiteens leder mener det er stor usikker knyttet til tallene justisministeren brukte i sin redegjørelse og viste til at det i Sørøst politidistrikt er titalls ubesvarte nødanrop og ventetid opp mot 45 minutter. Dette er ingen utfordring, men en krise for dem som ringer, påpekte Vågslid.

– Det er alvorlig om tilliten til politiet synker og om folk slutter å anmelde, poengterte og uttrykte ønske om å debattere tallene ytterligere og ba statsråden om å sende redegjørelsen til justiskomiteen.

Skyhøyt på patruljer

Hverken Høyre eller Fremskrittspartiets justispolitiske talspersoner hadde stort å utsette på statsrådens redegjørelse, men så er det også deres justisminister som fortalte om tingenes tilstand.

Høyres Peter Frølich var fornøyd med tallene, men påpekte at det også er feil og misoppfatninger om politiet.

– Det er mye svogerforskning ute og går, sa han og viste til påstander om at det er færre politipatruljer ute nå enn før. Disse, mente han kan tilbakevises med fakta.

Og så er det jaget etter sensasjoner i mediene. Frølich sammenlignet disse med de årlige sakene om sommerkroppen, sprø ribbe og flåtten. Og like fast hvert eneste år kommer også sakene om kutt i politiet. Høyres justispolitiske talsperson hadde gjort et søk på nettet og funnet en rekke overskrifter i tidsrommet tilbake til 2011 om kutt i etaten.

– Selvfølgelig er noen av funnene og rapportene bekymringsfulle. Men hvor blir alle politistillingene av? Derfor var det nyttig med redegjørelsen. Kanskje må politiet bli mer synlig og kutte kontortid og kurs. Det er for eksempel oppsiktsvekkende at vi har 18,5 årsverk for å bemanne en politibil i ett døgn.

Dyrt: Risikerer å måtte betale for tomme lensmannskontorer

Himanshu Gulati (Frp) var også godt fornøyd med redegjørelsen. Han uttrykte forståelse for frustrasjonen at færre en 3 prosent av sakene tar 30 prosent av ressursene.

– Jeg forstår folk er utålmodige, jeg er også det. Vi skulle ønske oss enda større innsats når vi ser mediebildet.

Må gjenåpne lensmannskontor

På andre siden av det politiske spekteret stod Senterpartiets Jenny Klinge og spurte om hvor de nye patruljene er, og slo fast at det har ikke regjeringen noen oversikt på.

– Likevel skryter statsministeren over at det er blitt bedre.

Klinge mente at alle de gjenværende lensmannskontorene må styrkes, og enkelte stengte kontor må gjenåpnes. I tillegg gjorde Senterpartiets justispolitiske talsperson det klart at operasjonssentralene må kunne håndtere anropene som kommer inn.

Les også: Regjeringen får klar beskjed om nærpolitireformen

– Det regjeringen setter som mål for reformen er å gå fra tomme lensmannskontorer til synlig tilstedeværende politi. Vi opplever tilbakemeldingene som urovekkende om at kontakten med befolkningen forsvinner, sa Klinge fra talerstolen og skjøt inn: – Viljen til å bortforklare problemer er viktigere enn å gripe fatt i dem.

Volden i hjemmet

SVs Petter Eide understreket at det ikke var noe ønske om å kjefte på etaten og presiserte at Norge har et veldig godt politi.

– Vi skal være stolte av arbeidet de utfører.

Eide pekte på at samtidig med helgens uprovoserte vold i Oslo ble mellom 5 og 10 kvinner voldtatt i Oslo.

– Dette pågår hver eneste dag. Vold i nære relasjoner har helt andre dimensjoner. Det blir krisemøter om ungdomsvold, men ikke når volden skjer i nære relasjoner. De er altså tryggere ute enn inne.

Eide viste til at i dag oppklares 30 prosent av disse sakene. Altså får sju av 10 et standardisert brev om at saken er henlagt. Dette handler om kapasitet, gjorde SVs justispolitiske talsperson klart.

– Her svikter rettsystemet. På tross av flere politifolk blir ikke tallene bedre. Vi er ved et vendepunkt hvor Stortinget må ta ansvar og i langt større grad styre hva politiet skal gjøre. Kanskje detaljstyre hvordan politiet bruker penger. Vi vil ha måltall om hvor mye politiet jobber med denne type saker.

Vil ha svar: Politidirektøren inn på teppet til justisministeren

Ikke rosenrødt

Nei, svarte Kallmyr som fikk svare på tiltale, det var ikke et krisemøte etter volden i Oslo i helgen. Det var et planlagt møte som tilfeldigvis var rett etter en voldshelg. Og, justisministeren forsøkte heller ikke å male alt med rosenrødt.

– Det viktigste strakstiltaket fremmet – å øke bevilgningene til politiet. Det er en erkjennelse fra regjeringen om ikke alt er rosenrødt. Vi synes jo ikke alt er bra.

Kallmyr viste til Eides krav at regjeringen har fokus har fokus på vold i nære relasjoner. Statsråden viste til at særlig overgrep mot barn ser man nå at mørketallene tas.

– Hver gang det tidligere er spurt noen på Plata eller i barnevernet er samme historien om vold og overgrep hjemme. De grepene vi nå tar gir oss en historisk sjanse til å ta tak i disse problemene.