Jenny Klinge representerer Senterpartiet og Møre og Romsdal på Stortinget. Foto: Heiko Junge / NTB
Jenny Klinge (Sp) vil styrke matberedskapen: – Vi politikere må ta dette på alvor
Stortingsrepresentanten frykter myndighetenes råd om kjøtt svekker Norges evne til å håndtere kriser i fremtiden.
– Hvis det tverrpolitiske målet faktisk er å ha god matberedskap for nordmenn må vi finne en måte å bli enige for å oppnå det på. Vi politikere må ta dette på alvor.
Det sier Jenny Klinge til ABC Nyheter. Hun sitter på Stortinget for Senterpartiet og på vegne av partiets helse- og næringsfraksjon inviterer hun politikere og fagfolk til det hun omtaler som en faglig diskusjon om norsk matberedskap.
Klinge sier hun vil bli kvitt «ideologisk begrunnede tiltak som skader formålet om økt selvforsyning». Klinge har selv klare meninger om hva som er god matberedskap.
Erklærer krig mot kjøttråd: – Det er god helse å overleve
Senterpartisten fra Nordmøre stiller seg kritisk til kostrådene knyttet til kjøtt fra Helsedirektoratet. Rådet tilsier at det ukentlige inntaket av rødt kjøtt bør begrenses til 350 gram eller mindre per person.
Rådet begrunnes med at rødt kjøtt kan øke risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer og tykk- og endetarmskreft.
Klinge mener rådet er lite gjennomtenkt i lys av matberedskap og selvforsyning.
– Rådet kan nok raskt oppfattes som en advarende pekefinger som kan sette norsk kjøtt i et dårlig lys hos forbrukerne. Hvis folk tror rødt kjøtt er farlig og dumt og heller spiser importerte baguetter, mandler og bønner, kan det påvirke vår overlevelse som nasjon i fremtiden. Det er god helse å overleve, sier hun.
Se video: Derfor unngår pilotene dette området
Klinge skulle gjerne sett at man heller ble oppfordret til å spise mer norsk kjøtt for å holde produksjonen oppe og hindre at dyrket mark og beitemark gror igjen, noe hun påstår er avgjørende for den nasjonale matberedskapen.
– Reell matberedskap må ta hensyn til forholdene i hvert enkelt land. I tillegg til fisken er livsgrunnlaget vårt i stor grad knyttet til gressetende husdyr som ku, geit og sau, som bidrar med både kjøtt og melk, sier hun.
– Det er dessverre gjengroing som skjer når bøndene mister kunder på grunn av dårlige råd fra helsemyndighetene, som når kostrådene advarer mot rødt kjøtt på et uvitenskapelig grunnlag og bare magre melkeprodukter blir anbefalt, påstår Klinge.
Les hva Helsedirektoratet svarer lenger ned i saken!
Tidligere i januar skrev Nationen og NTB at tall fra bransjeorganisasjonen Animalia viser at forbruket av rødt kjøtt i 2023 var på det laveste nivået på 30 år. Foreløpige tall for 2024 viser en nedgang i produksjonen på 3,5 prosent sammenlignet med året før.
Animalia eies av matprodusenten Nortura og Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF).
Sau på beite i Røldal. Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Inviterer profilert ernæringsbiolog
Overfor ABC Nyheter er Klinge tydelig på at hun og Senterpartiets helse- og næringsfraksjon vil ha en diskusjon om norsk matberedskap på det hun omtaler som et faglig grunnlag. I et seminar som skal arrangeres på Stortinget for politikere og fagfolk om emnet dukker blant annet landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) opp, ifølge Klinge.
Den profilerte ernæringsbiologen Marit Kolby er også invitert til å holde et innlegg på seminaret. Hun tar for seg spørsmålet om hva den norske befolkningen skal spise i fremtiden.
– I en verden med usikker fremtidig tilgang på matvarer via import på grunn av både krig, klimaendringer og sykdom, er det helt åpenbart at vi må produsere så mye mat vi kan på vår egen fotosyntese. Det innebærer å la drøvtyggere spise det som ikke er menneskemat, slik som gress og planter i utmark, og så må vi utnytte melk og kjøtt fra drøvtyggere, sier Kolby til ABC Nyheter.
Marit Kolby er ernæringsbiolog, forfatter og høgskolelektor ved Oslo Nye Høyskole. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Drøvtyggere er dyr som tygger maten om igjen etter først å ha svelget den én gang.
– Jeg vet ikke nøyaktig hvor mye kjøtt vi kan produsere dersom vi klarer dette, men jeg vil si at vi skal spise det vi kan lage på egne ressurser. Og om det blir mindre kjøtt enn vi spiser i dag, så får vi spise mer potet, rotgrønnsaker, erter og kål, for å si det litt forenklet, fortsetter hun.
Kolby stiller seg også kritisk til kostrådet om kjøtt fra Helsedirektoratet.
– Jeg mener for øvrig at premisset om å sette en spesifikk mengdebegrensning for en matvaregruppe vitner om manglende forståelse for human biologi. Det finnes jo ingen fasit for kosthold, både behov og preferanser varierer voldsomt mellom individer, og kjøtt spiller en viktig rolle som næringsrik og bærekraftig mat i kostholdet vårt, sier Kolby.
Dette sier Helsedirektoratet
– Er rådene om rødt kjøtt i Helsedirektoratets kostråd dannet på et uvitenskapelig grunnlag?
– Nei, det er en søkt påstand. Rådene om kjøtt og kostrådene for øvrig er dannet på det beste og mest oppdaterte vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget som finnes i dag.
Linda Granlund er divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Det sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet til ABC Nyheter om Klinges utsagn om rådet om rødt kjøtt fra direktoratet. Hun opplyser at flere hundre fageksperter over flere år har gjennomgått all forskning de finner på sammenhengen mellom maten vi spiser og risiko for sykdom.
– Når myndighetene utvikler faglige anbefalinger er det helt avgjørende at man ser på den samlede forskningen som finnes, og ikke velger ut enkeltstudier, fortsetter Granlund.
Hun sier de nye kostrådene er basert på sammenhengen mellom kosthold og helse, og viser til økt risiko for tarmkreft og hjerte- og karsykdommer. Fordi kjøtt inneholder næringsstoffer som jern og protein har forskerne kommet frem til at man gjerne kan spise inntil 350 gram rødt kjøtt i uken, opplyser hun, og understreker at Helsedirektoratet har helse, ikke andre samfunnshensyn, som mandat.
– Dersom det er god dokumentasjon så setter man mengdeanbefalinger. Og forståelse for den humane biologien kan vi forsikre at absolutt er til stede i Helsedirektoratet.
Kommer med oppfordring: – Direkte ødeleggende
Overfor ABC Nyheter sier Klinge fra Senterpartiet at det å utsette norsk kjøttproduksjon for konkurranse fra utlandet også kan sette norsk matberedskap i fare. Hun mener norsk topografi gjør det mer utfordrende å produsere mat i Norge enn på kontinentet.
Det er uklokt å slippe utenlandske krefter inn i det norske matmarkedet fordi de utenlandske produsentene har en klar fordel, påstår Klinge.
– Her er det bratt, vått og kaldt. Det Venstre, Høyre og Frp er opptatt av, nemlig å slippe til mer konkurranse mot norsk landbruk, er direkte ødeleggende hvis man skal ha en norsk matproduksjon og matberedskap, sier hun og fortsetter:
– Det er jo partienes ideologi, men for Norges overlevelsesevne må de se praktisk på det. Vi må bli enige om hva som er målet, nemlig om vi skal ha god norsk matberedskap, og hvordan vi skal sikre den.
Rettelogg: I en tidligere versjon av denne saken ble Marit Kolby omtalt som ernæringsfysiolog. Det riktige er ernæringsbiolog. Kolby er også invitert til seminaret på Stortinget, ikke arrangør. ABC Nyheter presiserer at Kolby deltar på et partipolitisk uavhengig grunnlag. Dette ble endret klokken 11.37 lørdag 25. januar.
