Arbeiderpartiet har forandret seg: – Folk kjenner seg ikke lenger igjen

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).

I Norge elsker vi bildet av kong Olav på t-banen. Han skulle til Frognerseteren for å gå på ski under oljekrisa i 1973.

Kongen insisterte på å kjøpe billett - som alle andre passasjerer. Det var da det ikoniske bildet ble tatt.

At det var en fotograf til stede akkurat på denne t-banen, var ikke tilfeldig. I Norge er det nemlig viktig å vise at selv kongen kan omgås vanlige folk.

Vi liker rett og slett å tenke på at samfunnet vårt er preget av likhet, mener forskerne Jørn Ljunggren og Magne Flemmen.

Har vakt reaksjoner

Å snakke om de relativt store forskjellene mellom oss, eller klasseskillene som forskerne velger å kalle det, blir derfor vanskelig.

Det passer rett og slett ikke inn i historien om Norge, mener de.

– Derfor er det behagelig for mange, særlig de som tilhører øvre middelklasse, å holde fast i fortellingen om likhet, sier Ljunggren.

De to sosiologene har opplevd at forskningen deres på klasseskiller har vakt reaksjoner, både blant folk flest og andre akademikere.

Stor forskjell på hvem som har tillit

De har nemlig en annen historie å fortelle om Norge.

I en ny lærebok som ble gitt ut i høst, har de samlet en rekke undersøkelser, både egne og andres, som dokumenterer hvor store forskjeller det er på folk i Norge.

Det er allerede godt kjent at den økonomiske ulikheten har blitt større.

Når forskjellene mellom folk i Norge øker, handler det først og fremst om at forskjellen i formue har vokst seg større enn i mange andre land.

Når forskning.no møter Ljunggren og Flemmen på Holmlia Kulturkafé, trekker de fram to andre områder hvor forskjellene har økt mye de siste årene.

Stor forskjell i valgdeltakelse

Tidligere har det knapt vært noen sosiale forskjeller i valgdeltakelse i Norge. Nå har forskjellen blitt foruroligende stor, mener de.

Vi har nå den nest sterkeste sammenhengen mellom klasse og partivalg i hele Vest-Europa.

Det skyldes at arbeiderklassen stemmer langt sjeldnere enn de privilegerte klassene gjør.

Differansen er faktisk på hele 25 prosentpoeng.

Anne Lise Sederkvist (75), Holmlia

– Finnes det klasseforskjeller i Norge?
– Ja, uten å blunke. Da jeg kom til Oslo, bodde jeg på vestkanten. Så kom jeg til Torshov og deretter hit til Holmlia. Da har jeg sett hvordan klasseskillene flytter seg. Mellom øst og vest var det helt enormt stor forskjell.
– Nå når jeg bor på Holmlia, sier folk: Å gurimalla, bor du på Holmlia? Nå har jeg bodd her i over 40 år, og ikke har jeg blitt slått i hjel. Ikke har jeg blitt truet heller. Hadde jeg ikke bodd her, kunne jeg ikke hatt den jobben jeg hadde i utenrikstjenesten. Her lærer man om andre kulturer.
– Tenker du selv på at du tilhører en klasse?
– Jeg tilhører arbeiderklassen i bunnen, så har jeg jobbet meg oppover.
Sederkvist er enig i at miljøet på Holmlia har endret seg de siste tiårene.
– Da vi flyttet hit til Holmlia, så vi ikke forskjell mellom etnisk norske og minoritetsungdom. Nå er det mange som faller fra.

Arbeidere blir ikke lenger politikere

– Når arbeiderklassen stemmer sjeldnere ved politiske valg, kan det forklares med at forskjellene mellom partiene har blitt mindre. Det har ført til at det har blitt vanskeligere å orientere seg i partijungelen, mener Flemmen.

Men det kan også være et tegn på at politikerne våre har blitt annerledes.

I NRKs serie «Makta» blir dette tydelig, mener han.

– Her skildres den tiden da Arbeiderpartiet går fra å være ledet av folk med arbeiderbakgrunn, til å bli ledet av akademikere fra Oslo vest. Det er sannsynlig at dette gjør at folk fra arbeiderklassen ikke lenger kjenner seg igjen hvem det er de velger inn.

Positive til omfordeling, negative til innvandring

Selv om det i dag er lenge siden de fleste arbeiderne stemte på et parti på venstresiden, er det fortsatt tydelige klasseforskjeller i politiske preferanser og partivalg i Norge i dag.

I boka viser de at arbeiderne er venstreorienterte i spørsmål som handler om omfordeling.

Samtidig er de mest innvandringskritiske og mindre positive til å prioritere miljøvern framfor økonomisk vekst.

På spørsmål om hva som er viktig for dem, svarer arbeiderklassen oftest eldreomsorg og samferdsel, skriver forskerne i boka «Klasse».

Rachel Tolin (29), Holmlia

– Synes du det er store klasseforskjeller i Norge?
– Jeg tenker ikke så mye over det, egentlig. Jeg henger mest rundt folk som er på nivå med meg selv, så det er ikke merkbart.
– Tenker du selv på at du tilhører en klasse?
– Nei, jeg tenker ikke så mye over sånne ting som klasse.

Skandaler bekrefter bildet

I Storbritannia har forskning vist at når partiet Labour kjører fram folk som har arbeiderbakgrunn, øker valgdeltakelsen og stemmegivningen til partiet, forteller Flemmen.

– Dette er tydelig også i vår forskning. Mange vi intervjuer, sier at «politikerne er ikke som oss» og at «de har andre interesser enn oss». Flere arbeidere trekker fram at politikerne er mer opptatt av seg selv enn av velgerne, sier Ljunggren.

Når vi har hatt en del skandaler, blant annet pendlerboligsaken, passer dette inn i denne fortellingen. Nemlig at politikerne meler sin egen kake, mener forskerne.

Sviktende tillit

Lignende ulikheter finnes når det gjelder tillit, ifølge forskerne.

Det er store forskjeller mellom oss i hvor mye tillit vi har til politikerne, det politiske systemet og andre samfunnsinstitusjoner som politi, helsevesen og skolen.

– Vi nordmenn er gjerne veldig stolte av å trekke fram undersøkelser som viser at vi er et av landene i verden med størst tillit, forteller Ljunggren.

– Men når vi ser nærmere på tallene, finner vi også at Norge er blant de landene som har størst sosiale forskjeller i tillit.

De som opplever at samfunnet fungerer godt for dem, har ofte høyere tillit til systemet enn dem som opplever at samfunnet ikke fungerer like godt for dem.

Dette er sosiale ulikheter som overføres over generasjoner. Det er store tillitsforskjeller mellom ungdom fra ulik sosial bakgrunn, forteller forskerne.

14 års forskjell i levealder

Et annet område hvor forskjellene i Norge er tydelige, er helse.

Når forskerne sammenlikner dem som tjener aller mest med dem som tjener aller minst, finner de overraskende store forskjeller.

De rikeste kvinnene lever i gjennomsnitt åtte år lenger enn de fattigste.

For menn er forskjellene enda mye større. De rikeste mennene i Norge lever hele 14 år lenger enn de fattigste, viser en studie.

Bedre helsetjenester enn de fleste

Dette er et paradoks, mener forskerne.

Til tross for at vi i Norge har bedre folkehelse enn mange andre land, har forskjellene økt de siste tiårene.

Jørn Ljunggren synes denne helseforskjellen er noe av det mest interessante i klasseanalysene deres.

– Helse kommer så mye tettere på livene til folk enn noen av de andre tilnærmingene til ulikhet, som for eksempel utdanning og inntekt, mener han.

– Helse viser til summen av alle andre forhold, hvordan du bor, hvordan du har det på jobben, hvor mye psykososialt stress du har for at du ikke klarer å betale regningene dine. Dette handler kort sagt om folks liv.

De privilegerte klassene er kapslet inn i omstendigheter som gir god helse, mener forskerne.

De har trygge nabolag, høy levestandard, fravær av belastende arbeidsmiljø, feriemuligheter og tilgang til god medisinsk ekspertise.

Else-Marie Nakken (61), Holmlia

– Finnes det klasseforskjeller i Norge?
– Ja, det gjør det. I alle fall de siste årene.
– Tenker du selv på at du tilhører en klasse?
– Jeg tilhører arbeidsklassen og har jobbet i offentlig sektor som hjelpepleier. Nå har jeg blitt ufør. Jeg er frustrert over politikerne som skal prøve å få kontroll over situasjonen innenfor helse og omsorg, når de ikke snakker med dem som jobber på gulvet.
– Det blir ikke bare en tsunami av eldre som kommer, men av arbeidstakere som ikke klarer dette mer.
Nakken flyttet til Holmlia i 1989.
– Jeg har sett glanstiden til denne bydelen, nå ser jeg baksiden. Det har skjedd store forandringer. Det er mange med minoritetsbakgrunn som bor i små leiligheter med mange søsken. Mange, særlig gutter, faller fra på skolen, sier hun.

Hvilken klasse tilhører vi?

Til tross for at ulikhetene i samfunnet har blitt større i Norge de siste tiårene, er vi ikke særlig opptatt av klasseskiller i Norge. Dette viser flere undersøkelser.

De fleste vet ikke hvor de befinner seg i samfunnet når det gjelder inntekt, for eksempel.

Det har ofte blitt brukt som et argument for at vi ikke har klasser i Norge, sier Ljunggren.

Forskerne tror at den manglende bevisstheten delvis handler om at vi ikke tenker på disse forskjellene.

– Når vi er ute og snakker med folk, er det mange som er overrasket over at det er så store forskjeller, men når vi beskriver forskjellene, vekker det også gjenkjennelse, sier Flemmen.

Mer snakk om klasse

Ljunggren ser tegn til at begrepet «klasseskille» blir mer brukt i samfunnsdebatten.

– Fremskrittspartiet, for eksempel, snakker nå om klasseskiller, og VG bruker begrepet i artiklene sine.

Særlig i forbindelse med valget i USA nå i høst ble det mye mer snakk om klasse i mediene, mener han.

Viktig for demokratiet

Det viktigste er at kunnskapen om klasseforskjeller når ut til dem som har et ønske om og mulighet til å gjøre noe med disse forskjellene, mener forskerne.

Men en klassebevissthet kan også være viktig for oss selv.

– For mange kan være frigjørende å vite at en del av det som skjer med dem, ikke bare handler om dem selv og deres valg.

Det å være bevisst at det er strukturer i samfunnet som gjør at vi får ulike liv.

Han mener at det også kan være viktig for demokratiet å gjøre folk bevisste på klasseforskjellene og at samfunnet vårt peker ut noen grupper som viktigere enn andre ved å gi dem mer belønning og status.

Arshia Khanzade (19), Holmlia

– Finnes det klasseforskjeller i Norge?
– Ja, jeg synes det er klasseforskjeller. Vi er ikke like i det hele tatt. Vi burde være like på noen ting, som respekt. Vi bør ikke gjøre forskjell på mennesker. Alle burde vise like mye respekt for hverandre.
– Det er noen som ikke har så mye penger og noen som har mye penger. Noen tenker kanskje at det skal være sånn.
Khanzade tror folk helst vil ha det middels, at alle skal være på midten – på samme nivå. Han mener at dette høres bra ut, men at hvis noen jobber veldig hardt, bør de få belønning for strevet. Og at de som ikke jobber hardt, må forstå at de ikke kan få det samme.
– Men alle fortjener å starte likt, sier han.
– Tenker du selv på at du tilhører en klasse?
– Jeg er bare 19 år. Men jeg tror jeg tilhører fattigklassen. Det er noe jeg må gjøre for å komme høyere. Jeg liker den utfordringen. Folk kan starte som fattig og klare å bygge seg opp. Det er det jeg liker.