Xi knytter stadig sterke bånd i Latin-Amerika – Trump får noe av skylden
– Mentalt vanskelig for Vesten å forholde seg til, mener ekspert.
Forrige uke var det G20-toppmøte i Brasil. Kinas president Xi Jinping benyttet anledningen til å møte sine søramerikanske kolleger. At Kina knytter tettere bånd med land i Latin-Amerika er en selvfølge mener Rasmus Gjedssø Bertelsen, professor ved UiTs institutt for samfunnsvitenskap.
– Det er også naturlig for Latin-Amerika å søke andre økonomiske, teknologiske og vitenskapelige partnere enn USA, slik som Kina, sier han til ABC Nyheter, og advarer:
– Vesten bør passe seg fra å tenke noe annet.
– Det virker som det er mentalt vanskelig for Vesten å forholde seg til en verden som ikke domineres av dem, mener Bertelsen.
Fra Monroe-doktrine til Trump-toll
Benedicte Bull, professor ved UiOs senter for utvikling og miljø forteller til ABC Nyheter at Kina har blitt Sør-Amerikas viktigste handelspartner.
Bull leder et forskningsprosjekt som ser på Kinas betydning for internasjonalt samarbeid, demokrati og miljø i Latin-Amerika og Afrika.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMed Kinas økonomiske vekst, har også handelen med latinamerikanske land økt. For eksempel var handelen mellom Kina og det sørlige kontinentet var i 2000 på 13 milliarder dollar, mens i 2020 hadde den vokst til 310 milliarder.
Og etter møtene i Brasil lover nå Xi at de bilaterale relasjonene bare skal styrkes.
Men slik har det ikke alltid vært.
USA har lenge dominert de latinamerikanske landene. Monroe-doktrinen, oppkalt etter den amerikanske presidenten som formulerte den i 1823, er en utenrikspolitisk doktrine for USAs politikk overfor Latin-Amerika hvor målet er å hindre innblanding fra andre land i det som kalles for «USAs bakgård».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Latin-Amerika har i 200 år levd under USAs Monroe-doktrine, hvor USA gir seg selv fritt spillerom på den vestlige halvkule, som USA har benyttet til imperialistisk utnyttelse og støtte til en rekke militærdiktaturer, sier Bertelsen ved UiT.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan forklarer at USAs historiske dominans og innblanding i området, samt Kinas historiske fravær i regionen, er med på å styrke relasjonene mellom de latinamerikanske landene og Kina i dag.
– Kina har aldri truet latinamerikanske samfunn, og det er lite sannsynlig at Kina skal kunne true Latin-Amerika som USA har gjort og fortsatt kan.
I de siste årene har USA vært mer fraværende i sin såkalte bakgård, et fravær Kina har utnyttet. For mange land i den verdensdelen er Kina nå deres viktigste handelspartner.
– Per i dag er 40 prosent av Chiles handel med Kina, og det er helt utenkelig at USA skal kunne skyve ut Kina. Chiles handel med USA er på 15 prosent, det er altså ingen konkurranse, forteller Bull.
Nå er også Donald Trump igjen valgt til USAs neste president. Politikken han fører kan være til gavn for Kina, mener Bull fra UiO. Hun forteller at det er flere grunner til det, blant annet hans løfter om høye toller og retorikken hans som er fiendtlig innstilt mot latinamerikanske land.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Trumps politikk kommer til å styrke Kina, mener Bull.
Endret forhold
Trump har fokusert mye på innenrikspolitikk, som innvandring fra Latin-Amerika, men også fridd til latinamerikanske velgere i Florida ved å kjøre en hard linje mot Cuba.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Når det gjelder innvandringspolitikken, kommer Trump til å trenge latinamerikanske land. Man trenger samarbeid med land for å kunne deportere mennesker, mener Bull.
Hun sier videre at ettersom latinamerikanske land nå har flere alternativer når det gjelder internasjonale relasjoner, kommer Trump til å møte mer motstand enn det han forventer.
– Paradokset i Trumps politikk og retorikk er at på den ene siden vil han kontrollere Latin-Amerika, samtidig som han ønsker å holde dem ute.
Bertelsen sier at det har vært en endring i Monroe-doktrinen. USA er fremdeles et mektig land med enorme ressurser, men Latin-Amerika påvirker USA mer enn det som var tilfellet tidligere.
Artikkelen fortsetter under annonsen– En forskjell i Monroe-doktrinen er at den tidligere i høyere grad var amerikansk utenrikspolitisk og økonomisk utnyttelse av Latin-Amerika, mens nå har du en situasjon hvor USA og Latin-Amerika er langt mer sammenvevd.
Han peker på at USA i dag kan til en viss grad regnes som et tospråklig land, der engelsk og spansk dominerer offentligheten. USA har også endret seg demografisk og kulturelt, der den tidligere hvite, protestantiske og engelsktalende majoriteten ikke lenger dominerer landet i samme grad som tidligere.