Utenlandske påvirkningskampanjer i USA-valget: Effekten fortsatt uklar

Utenlandske aktører ønsker å påvirke presidentvalget i USA. Gjennom sosiale medier og nettsider forsøker de å spre misinformasjon og endre folkeopinionen til deres favør.

Postdoktor Jessica Yarin Robinson fra Universitetet i Oslo forsker på politisk deltakelse på internett.

– Det er vanskelig å si hvor utbredt utenlandske påvirkningskampanjer er, men vi vet absolutt at flere aktører prøver nå å spre misinformasjon eller polariserende informasjon, forteller hun til ABC Nyheter.

Påvirkningskraft ikke bevist

Et forskningsprosjekt om Russlands påvirkningskampanje i presidentvalget i 2016 konkluderer med at man foreløpig ikke kan sette likhetstegn mellom eksponering for utenlandsk påvirkningskampanje og politisk handling.

Undersøkelsen viser at kun en minoritet av Twitter-brukere var eksponert for russisk misinformasjon i 2016, mens majoriteten fulgte med på lokale nyhetsbyråer og politikere. Den sier at det ikke var noe bevis for et solid forhold mellom eksponering for russisk påvirkningskampanje og endringer i holdninger eller hvem man stemte på.

– Kanskje de bidrar til de polariserte narrativene som allerede eksisterer i det amerikanske offentlige rom, men jeg venter fortsatt på bevis for at utenlandske aktører har reell påvirkning på valgresultater, undrer Robinson.

Randall James Stephens er professor i Amerika-studier ved Universitetet i Oslo. Han forteller at det er en pågående debatt rundt presidentvalgene i 2016 og 2020. Det er en større russisk påvirkningskampanje før årets valg, men den egentlige effekten er usikker.

– I 2024 har det vært klar russisk innflytelse gjennom innhold i media, bekrefter han til ABC Nyheter.

– Det som er underlig nå, er at det er Russland-sympatier og negative holdninger til Ukraina blant den amerikanske høyresiden og ytre høyre, legger han til.

Ønsker splittelse

Amerikansk etterretning har ikke funnet noen tegn på at utenlandske aktører prøver å direkte blande seg inn i valget eller hindre valgets utførelse, men fokuserer på propaganda og misinformasjon.

Ifølge en rapport fra etterretningstjenesten er målet med påvirkningskampanjer å øke det Russland, Kina og Iran anser som intern splittelse og så tvil om det demokratiske systemet. Rapporten sier at landene ønsker å undergrave USAs globale posisjon og anseelse.

KI-generert

Særlig Russland satser sterkt på å påvirke presidentvalget. Det gjør de ved hyppig bruk av KI-generert materiale som tekst eller videoer, som deretter blir spredt gjennom falske influensere eller profiler på sosiale medier.

De lager også falske nettsider som ser ut som ekte nyhetssider eller som har navn som ligner på etablerte nyhetsbyråer. Det er også hyppig kjøp av annonser på sosiale medier som retter seg mot ubestemte velgere.

– Vi vet at de prøver å ha påvirkning, og det er noe som er bekymringsfullt. Men det faktum at dette innholdet eksisterer, betyr ikke at det nødvendigvis har stor effekt. Internett er et stort sted, og mye av dette er bare en dråpe i havet, sier Robinson.

Kina tenker smått

Kina operer aktivt i USA gjennom internett og sosiale medier, men ifølge den amerikanske etterretningstjenesten prøver ikke Kina å påvirke presidentvalget. Det hevdes at de fokuserer mindre på presidentvalget og Washington, og heller satser på mindre lokalvalg.

De forsøker å bygge relasjoner med amerikanske tjenestemenn og institusjoner på statlig eller lokalt nivå, og dermed skape mer godvilje utenfor Det hvite hus. Kina bruker også sosiale medier for å skape politisk splid blant amerikanere.

Falske videoer på ytterkantene

Denne uken kom det frem at en video som spredte seg på sosiale medier er falsk. I videoen er det en tidligere elev som beskylder Demokratenes visepresidentkandidat Tim Walz for overgrep. Eleven i videoen er basert på en ekte elev, men ifølge eksperter brukte videoen enten KI eller en skuespiller som etterligner eleven.

En annen video skal være et intervju med en ansatt fra et naturreservat i Zambia. Den ansatte hevder at presidentkandidat Kamala Harris skal ha skutt en truet nesehornart.

Gjennomslagskraften til disse påvirkningskampanjene er mer tvilsom. Slike oppslag når ikke frem til majoriteten av amerikanere, men sirkulerer mer blant politiske sirkler på ytterkantene.

– Noe av det har blitt plukket opp av amerikanske podkastere og influensere på høyresiden, sier Stephens.

– Slikt innhold får ikke mye oppmerksomhet fra det store flertallet. De fleste bruker informasjonskilder de allerede kjenner, og det er mer sannsynlig at velgere blir påvirket av disse enn en dårlig laget annonse som dukker opp i deres Facebook-feed, forklarer Robinson.

Mindre innflytelse i år

Stephens sier at det er flere grunner til at utenlandsk påvirkning vil ha mindre innflytelse på årets presidentvalg. De to viktigste grunnene mener han er at amerikanske velgere er langt mer fast bestemte på hvem de skal stemme på, og at antall uavhengige eller ubestemte velgere er betydelig mindre.

Samtidig kan tallene som viser et tett løp tilsi at selv en liten innvirkning kan endre valgresultater.

– Det kan argumenteres for at misinformasjon og utenlandsk innsats kan dermed ha en liten nok påvirkning til å utgjøre en forskjell.

For postdoktor Robinson er den reelle påvirkningen fra utenlandske aktører fremdeles uten klare bevis. De er aktive, men det betyr ikke nødvendigvis at de har stor effekt, kan hun fortelle.

Hun tror at den reelle innvirkningen på valgresultatet er liten, fordi innholdet i påvirkningskampanjene sirkulerer mest i ytterkantene og at de ulike nettplattformene har blitt flinkere til å stenge ned falske kontoer og roboter.

Hun trekker frem frykten for utenlandsk innblanding som bekymringsfull, fordi det fort kan danne seg et bilde av at utenlandske aktører har større innflytelse over demokratiet og demokratiske institusjoner enn det som er tilfellet. Man kan få inntrykk at velgerne tror på absolutt alt de leser. Frykten kan også være en avledning fra de egentlige årsakene til at mange stemmer på Donald Trump.

– Jeg anbefaler at vi har mindre tillit til president Putin og mer tillit til borgernes evne til å ta egne beslutninger, konkluderer hun.